ABCNYHETER

Nord-irsk politikk er ikke akkurat gjenstand for den store interessen i våre hjemlige media. Men det betyr ikke at det er uinteressant eller fritt for karismatiske politikere som man ellers finner på de britiske øyer.

Bittert fiendskap

Det politiske liv i Nord-Irland må alltid sees i sammenheng med det bitre fiendskap mellom protestanter, lojalister og unionister som ønsker evig tilknytning til Storbritannia på den ene siden og katolikker, nasjonalister og republikanere som ønsker sammenslåing med Republikken Irland på den andre siden.  

Partisystemet er til dels oversiktlig og til dels brokete. Oversiktlig siden det overveldende flertall av partiene definerer seg på enten unionistisk eller nasjonalistisk side, med unntak av Alliance Party som forsøker å favne hele provinsen. Brokete siden det ofte har vært utbrytergrupper fra de store partiene som med varierende grad av hell har oppnådd å få valgt inn representanter i de forskjellige folkevalgte forsamlingene, men som har til felles at de har hatt kortvarig eksistens.  

Unionister mot nasjonalister

De største partiene har i en årrekke vært Ulster Unionist Party (UUP) og Democratic Unionist Party (DUP) på lojalistisk side og Social Democratic and Labour Party (SDLP) og Sinn Féin (SF) på nasjonalistisk side. Tradisjonelt har det vært UUP og SDLP som har dominert hver sin arena men ved valgene til den nord-irske forsamlingen 2003 og det britiske Underhuset 2005 endret dette seg radikalt. 2003-valget til den nord-irske forsamlingen basert på Stormont resulterte i en stor seier for DUP som med 25,7 % oppslutning fikk 30 representanter av 108. Sinn Féin med 23,5 % oppnådde å få valgt inn 24 representanter. Dette var en klar indikasjon på velgernes misnøye med UUP som unionistenes talerør da de med 22,7 % fikk 27 representanter. Forsmedelig var det også for katolikkenes tidligere ledere i SDLP da velgerne heller foretrakk hard-linerne i Sinn Féin. De mer moderate sosialdemokratene fikk kun 17 % og 18 representanter.

Et enda større sjokk for de etablerte makthaverne kom to år senere da velgerne skulle velge de 18 representantene fra provinsen til Westminster. UUP ble fullstendig detronisert av DUP og endte med kun en representant, Lady Sylvia Hermon. DUP på sin side fikk valgt hele ni og gleden var stor da de nærmest sjokkartet ydmyket UUP i valgkretsen Upper Bann der UUP-lederen David Trimble ble sendt hjem. Hos nasjonalistene fortsatte Sinn Féin fremgangen og fikk valgt inn fem representanter mot SDLPs tre.  

Politiker og prest

Det er på unionistisk side at den største omveltningen har foregått og DUP har en mann å takke for partiets fenomenale vekst, partiets grunnlegger og ubestridte leder fra starten i 1971 til han gav fra seg ledervervet 2008; Ian Richard Kyle Paisley.  

Ian Paisley, ofte kalt Dr Paisley eller Reverend Paisley er en unik politiker da han, så vidt vites, er den eneste som har dannet både et parti og sin egen religiøse menighet, Free Presbyterian Church of Ulster. Han er også en av svært få politikere som har hatt et trippelmandat i sin politiske karriere da han på et tidspunkt var medlem av den folkevalgte forsamling i Nord-Irland, Westminster-parlamentet og Europaparlamentet. I valg til sistnevnte organ var han alltid den overlegent mest populære stemmesanker.  

Paisley har i 40 år hatt sin maktbase i valgkretsen North Antrim som han har representert i Underhuset helt siden 1970. Det er en imponerende politisk CV den nå 84 år gamle mannen kan vise til. Valgt til det nå nedlagte nord-irske parlament 1970, hvor han var leder for opposisjonen noen uker 1972. Videre valgt til den nord-irske forsamling 1973-1974, 1982-1986 og siden 1998. Medlem av dialogforumet 1996-1998. Som tidligere nevnt North Antrims mann i London siden 1970 og som om ikke dette var nok, en av Nord-Irlands tre folkevalgte i Europaparlamentet 1979-2004. Hele veien den eneveldige leder av DUP. Kronen på hans lange politiske karriere kom i mai 2007 da overtok vervet som førsteminister i koalisjonsregjeringen, med erkefienden Martin McGuinness fra Sinn Féin som nestkommanderende.  

Fryktet figur

Det sier også mye om mannen som nå avslutter sin politiske karriere at han valgte forsoning og samarbeid med partiet som han gjennom hele karrieren konsekvent satte i bås med terroristene i IRA. I den republikanske leiren var den høyreiste kontroversielle mannen med bassrøsten en fryktet figur på 1970- og 1980-tallet. Retoriske angrep på politiske motstandere som ønsket å bli en del av den irske republikken i sør og religiøse motstandere blant det katolske samfunn var dagligdags. Paven ble satt i bås med anti-krist og i 1988 ble han til og med kastet ut av en plenumsdebatt i Europaparlamentet etter å ha avbrutt talen til katolikkenes åndelige overhode Pave Johannes Paul II.  

Med årene har altså det utenkelige hendt; demagogen og populisten Paisley har forvandlet seg til en statsmann med fokus på samarbeid og forsoning. Han har gjennomgått en forvandling fra å være en innbitt og uforsonlig politiker på ytterkantene av unionistisk politikk som i hans innledende karriere var dominert av det mest troverdige og populære UUP, via å overta ledelsen av unionistisk side til å ende opp som en statsmann respektert også av katolikker og nasjonalister. Dette har resultert i at han har fått dyp respekt og endog knyttet sterke vennskapsbånd til ledende politikere i Sinn Féin, spesielt Nord-Irlands nåværende viseførsteminister, den tidligere IRA-kommandanten Martin McGuinness. I året som de sammen ledet selvstyreregjeringen ble de populært kalt ”Chuckle Brothers” på folkemunne.  

The Big Man

Når Ian Paisley nå setter punktum for sin mangeårige karriere som folkevalgt fra valgkretsen North Antrim, selv om han fortsatt har en plass i Stormont-forsamlingen inntil neste valg, vil han bli savnet av sine egne i Ballymena hvor han har sin hovedbase. Han er kjent som en hardtarbeidende representant for samtlige innbyggere i valgkretsen og det er nå kun de virkelige uforsonlige fanatiske unionistene som har vanskelig for å si et godt ord om ”The Big Man”.  Hans politiske arv lever definitivt videre da sønnen Ian Paisley jr er den sannsynlige etterfølger som parlamentsmedlem fra North Antrim.

Partiet som han bygget opp fra å være en liten ytterligående sekt på høyresiden av unionistisk protestantisk politikk er nå Nord-Irlands største parti, en posisjon de forventes å kunne forsvare i det kommende valget.

Anbefalt lesing ”Paisley - Religion and Politics in Northern Ireland”, av Steve Bruce 2007

Fakta  Det er også interessant å merke seg Paisleys posisjon som stemmemagnet blant sine egne i Ballymena, Bannside og North Antrim ved valg til Westminster og hans posisjon i Nord-Irland sett under ett ved valg til Europaparlamentet.  Nedenfor følger derfor en oppstilling over Paisleys stemmetall og majoriteter ved de 11 valgene han har vært bannerfører for Protestant Unionist (det første valget 1970) og deretter for DUP.    

Valgresultater i North Antrim til Westminster  1970 Ian Paisley stilte til valg for Protestant Unionist og fikk 24 130 stemmer hvilket ga en majoritet på 2 679   

Februar 1974 Ian Paisley stilte til gjenvalg for første gang, denne gang for DUP og fikk 41 282 stemmer hvilket resulterte i at majoriteten økte til 27 631  

Oktober 1974 Gjenvalgt med 43 186 stemmer og majoriteten økte til 34 497  1979 Gjenvalgt med 33 941 stemmer og majoriteten sank til 18 543  1983 Gjenvalgt med 23 922 stemmer og majoriteten sank igjen, denne gang til 13 173  Suppleringsvalg 1986 etter at de fleste unionister hadde nedlagt sine mandater i protest mot den anglo-irske avtale Stilte uten reell motkandidat (tilhengere av avtalen oppnådde symbolske 515 stemmer) mot Pailseys 33 937 stemmer  1987 Gjenvalgt igjen med 28 283 stemmer og majoriteten økte til 23 234  1992 Gjenvalgt med 23 152 stemmer med en majoritet på 14 936  1997 Gjenvalgt med en liten nedgang på 21 495 stemmer og majoritet på 10 574  2001 Forsvarte nok en gang setet med 24 539 stemmer med noe økt majoritet på 14 224  2005 Gjenvalgt for siste gang med 25 156 stemmer og en økt majoritet på 17 965