borger

Selvstendig næringsdrivende - nåtidens kårfolk?

Selvstendig næringsdrivende - enkeltmannsforetak - er nåtidens kårfolk. Uten rettigheter som de som er ansatt. Uten beskyttelse ved arbeidsledighet, konkurs eller sykdom.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 6

Tekst:

Lørdag 13.03.2010, kl. 10:11


Som motivator og kursleder har jeg opplevd mange skjebner gjennom årene. Folk som etter å ha gjennomgått en konkurs som selvstendig næringsdrivende - altså et enkeltmannsforetak som det heter i Brønnysundregisteret - sitter igjen med absolutt ingenting. Hvis de tar seg en jobb, er kreditorene der med trekk i lønn, så de ofte sitter igjen med kun eksistens minimum.

Dette resulterer ofte i at vedkommende resignerer og blir sosialklient. Han sitter da igjen med det samme som om han skulle vært i arbeid - etter at kreditorene har trukket det de kan - og benytter derfor ofte anledningen til å jobbe litt svart for å få noen kroner ekstra. Ulovlig, men dessverre for mange den eneste muligheten til å kunne leve et tilnærmet normalt liv.

Hadde han begynt for seg selv igjen og kanskje tjent gode penger, ville kreditorene sittet på gjerde som gribber og ventet til det var noe å hente.

Staten går jo også glipp en gode penger her, da vedkommende ofte blir staten til byrde, i stedet for å være en inntektskilde i form av skatt, moms og bidrag til brutto nasjonalprodukt.

Det verste er at de ved enkel lovgivning kunne forandre på dette til en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Forskjellen på konkurs i et aksjeselskap og personlig firma, er at i et aksjeselskap får kreditorene kun en dividende (en prosentdel) av de gjenstående verdier i selskapet.

Det er ofte det offentlige som slår bedrifter konkurs på grunn av manglende innbetaling på skatt og/eller moms. Det koster penger og mindre kreditorer vil ikke ”kaste gode penger etter dårlige” som det heter, da det som oftest er lite å hente i et konkursbo. Etter konkursen er det ingenting å hente.

Ved en personlig konkurs, tar de alt du eier. Også privat. Hus, hytte, bil, båt, og campingvogn. Etter konkursen er du heller ikke fri gjelden, så kreditorene kan faktisk være på deg så lenge de gidder å følge deg opp. Teoretisk hele livet, bare de med jevne mellomrom fremmer sitt krav.

Det beste ville være - hvis man vil begynne egen bedrift - å starte et aksjeselskap. Da er man ikke ansvarlig for mer enn aksjekapitalen, men den er i dag til gjengjeld på kr. 100.000.- i tillegg til at man er lovpålagt å ha en revisor. Revisorer er dyre og selv av små bedrifter henter de gode penger uten for mye arbeid.

En løsning – som flere og flere benytter seg av – er å starte et NUF selskap. ”Norsk utenlandsregistrert firma”. Dette registreres vanligvis i England. Det engelske firmaet registrer en avdeling i Norge, et Ltd. - og du er ansatt i dette. Det kreves ingen aksjekapital (frivillig) og det er ikke krav til revisor før du omsetter for over 5 mill. kroner. Da har du likevel blitt så stor at revisor har du både bruk for – og råd til.

Arbeidet er ikke komplisert. Det finnes flere bedrifter i Norge som gjør alt arbeid for deg til en rimelig penge. Det eneste du gjør er å signere papirene fra Brønnysundregisteret.

Kreditorene vil fremdeles ha et krav på deg som privatperson, men selskapet kan de ikke røre.

De kan fremme krav i form av lønnstrekk, men du kan ta ut meget liten lønn og la pengene stå i bedriften. Har du en styreformann (kanskje en i familien?) som har kreditverdighet, kan du gjennom bedriften lase en bil, eller aller best – lån eller lei en bil fra venner, sambo, familie og belast bedriften med km. godtgjørelse. I tillegg kan du ta ut diet etter statens satser. Dette er skattefritt og ingen kan ta det fra deg. Ellers er det en del andre ting som kan belastes bedriften, som arbeidsklær, et hotellopphold i ny og ne, samt data, tlf, aviser, tidsskrifter ++.

Bare husk å vær nøye med regnskap, arbeidsgiveravgift, skatt og moms.

På denne måten kan du tjene gode penger uten at kreditor kan ta de. Men – det lureste er å registrere et NUF i stedet for enkeltmannsforetak.

 

Ingar O. Nilsen

www.godepenger.no

www.ionkurs.com

Lesernes kommentarer

Børre Rikardsen

14. mars 2010 - 11:42

Selvstendig næringsdrivende

Tilfeldig oppdaget jeg ditt innlegg, og som snd gjennom 44 år er jeg jo enig i alt du har skrevet. Det er frustrerende å oppleve den likegyldighet våre myndigheter har til vår yrkesgruppe. Og mens andre land har oppdatert sitt regelverk, fører vi en næringspolitikk for denne gruppen som gjør deg til "livstidsfange" hvis du tråkker feil, eller på grunn av uforutsigbare og lemfeldige regelendringer kommer i økonomisk uføre. Men til alt overmål oppfordrer myndighetene til slik etablering! Mitt håp er at vi gjennom det etablerte Bedriftsforbundet skal kunne bryte barrieren inn i regelverket og få en tidsmessig endring.

Rune Ulfsnes

14. mars 2010 - 21:43

Vel.Antall kommentarer på din

Vel.Antall kommentarer på din artikkel skulle vel tilsi at vanlige mennesker ikke bryr seg,og dermed heller ikke myndighetene.Vi skriker ikke høyt,og derfor blir vi heller ikke hørt.Stort sett så har vi hendene fulle med å gjøre andre ting.Papirmølla våre myndigheter har lesset ned over oss setter oss snart ute av stand til å gjøre inntektsmessig arbeid,og når vi i tillegg ikke har noen rettigheter ved sykdom og pensjon+et skattetrykk som ikke ligner grisen,så kan man undre at vi orker.Hadde det vært mer levelig i utgangspunktet skulle et par ansettelser vært vurdert,men slik som systemene er innrettet nå så er det bare å glemme.
Vi kan bare drømme om hvor mange ekstra hender landet kunne ha fått i arbeid om forholdene for små og miniforetak hadde vært langt enklere enn nå.I stedet for å jobbe,så får man hendene fulle med å dokumentere at du har jobbet,og hva du har gjort.Fritidssyssel det da..,men like fullt en del av jobben.Dyrere blir det for kundene,og mindre inntekt på oss,men staten blir tjukke og feite-som vanlig. For mitt vedkommende,så tror jeg neppe en vanlig industriarbeider hadde funnet seg i å ha såpass slank inntekt og null sosiale goder.Dette er takken for å forsøke å lage seg en egen arbeidsplass,men jeg skal ikke bare klage,dette livet er fritt,og disponeringen av dagen er ditt eget ansvar,men feit-det blir man jaggu ikke. Ikke tror jeg det nytter å sette sin lit til myndighetene heller.De finnes ikke interessert i det absolutt HELE TATT.

Ingar Nilsen

15. mars 2010 - 9:53

Takk for svar fra dere begge.

Nei, ingen bryr seg, riktig det. Men - hvis vi aller NUF'er, styrker vi våre rettigheter med hensyn til sikkerhet ved sykdom og arbeidstørke, samt gjør en del grep med å hale inn både bilgodtgjørelse og ikke minst diet etter statens regulativ som kan være lukerativt. Det er otrolig mye som vi kan trekke fra eller belaste hvis vi bruker systemet riktig.
Ha en fin arbeidsuke!

Jan Myhre

15. mars 2010 - 20:39

NUF er neppe løsningen.

Enig i mye av det du skriver, men er ikke sikker på om NUF er den rette løsningen - om en vil bli oppfattet seriøst. Det er jo et faktum at av de registrerte NUF'ene er det en stor overvekt av konkurser ift andre registreringsformer. Vi må nok ta inn over oss at i dagens samfunn er det mange selvstendige som ikke akkurat har som mål å drive innenfor lov- og regelverk. Dette vet etterhvert mange seriøse bedrifter, og de skyr da unna NUF selskap. Dermed blir det vanskeligere både å selge og kjøpe for NUF registrerte. Det er vel også liten tvil om at myndighetene vil sette fokus på NUF'ene, og antakeligvis etterhvert kunne stramme inn på "friheten".

Mitt råd som gründer i en årrekke er å stifte AS. Om en ikke kan fremskaffe 100.000, bør en først og fremst stille seg spørsmålet om en skal starte for seg selv.

Vedrørende det politiske, er det et faktum at så lenge makten til LO og NHO ligger i de store bedriftene, vil vi små bli undertrykket og neglisjert. Vi får bl.a. via skatteseddelen lov å være med og finansiere AFP og sluttpakker, mens vi selv ikke har råd å nyte godt av disse.

Min erfaring er dessverre at organisasjonene som prøver å hjelpe de små, har vært til minimal, om noen, nytte. Av ulike årsaker.

Hadde V vært fornuftige, hadde de tatt for seg denn velgergruppen. Her er et stort potensiale...

Jan Myhre

16. mars 2010 - 8:49

Amen.

Men nå er det på tide å skrike høyt. Om det er noen som vil være med på å stifte et politisk parti, kan de kontakte meg på jamyh57@hotmail.com

Det eneste politikerne bryr seg om er om de kan miste taburetten, og samtlige av dagens parti har over lang tid bevist at de driter i mini- og småbedriftene.

Jeg er drittlei av å bli mistenkeliggjort og ignorert.

Sigmund Holmen Olsen

15. mars 2010 - 9:51

Selvstendig slave!

Det er det rette ordet på det. Selvstendig slave som myndighetene kan utnytte til det fulle gjennon skattetrykk uten å forplikte noe tilbake. Vi må forsikre oss mot sykdom, hos det offentlige får vi 65% etter 17 dager. Blir man arbeidsledig er det ikke noe å hente. Men allikevel tar de over 40 % i skatt hvert eneste år. Skjønner ikke at jeg orker. Men det er slik mange av våre oppdragsgiver ønsker at det skal være, da slipper de å stå ansvarlig for egne ansatte. Det er blitt så dyrt å ha egne ansatte at de velger å sette arbeidet ut til selvstendig næringsdrivende. Det er mye trygger for disse også og kontrollere sine utgifter,da de har faste priser på håndtverkerene som utfører arbeidet. Det være seg sykdom, sikkerhet for egne ansatte osv. Vi er en nødvendighet, men blir behandlet som spedalske. Det er ikke rart om noen faller for fristelsen til å jobbe svart om anledningen skulle komme. Det er myndighetene som legger opp til det. Er man en ærlig skjel så går man glipp av mange jobber. Det er heller ikke lett å slåss med alle arbeidsledige innvandrere som kom til landet når tidene var gode. De går ofte på ledighetstrygd og jobber svart. Det er det lett å konkurere mot når man skal betale sin skatt, å få inn momsen til staten som vi vederlagsfritt er pålagt av staten å kreve inn.