ABCNYHETER

Hørte nettopp på Bjurstrøm i Her og Nå på NRK og dagens stortingsdebatt 02.03. De 2 siste dagers debatter bærer preg av ansvarsfraskrivelse og uvitenhet, men vi må vel fortsatt sette vår lit til at den nevnte ekspertgruppen hun vil støtte seg på frem til neste budsjettbehandling vil kunne klarlegge en virkelighet som også de kronisk syke kan føle seg komfortable med. I mellomtiden er det noen faktiske momenter Bjurstrøm kan legge seg på minne og gi rom for når ordningen nå trer i kraft slik at de som virkelig trenger den støtten de allerede får også virkelig får den. Inntil vi ser at NAV er bemidlet med nødvendige ressurser og IKT-system vil nok kritikkene ikke være fraværende.

1. Det er ikke opprettet en til en kontakt mellom bruker og saksbehandler med individuell aktivitetsplan forut for ordningen.

* Alle på overgangsordning til AAP, dvs. alle som har vedtak på TU, Rehab, og attføring, skal ha en slik plan utarbeidet før de enkelte vedtak utgår.

* Aktivitetsplanen skal inneholde bl.a. egenvurdering. De som vet at dette vil innebære en tung prosess og har lang tid igjen av vedtaket anbefales allerede nå å sette igang.

* Er ikke aktivitetsplanen på plass før vedtaket utgår (dvs. at planen må være godkjent og underskrevet av brukeren), risikerer man å miste stønad for den tiden det tar å utarbeide aktivitetsplanen.

* Brukere føler ikke at NAV er utstyrt med nok kapasitet til å håndtere denne prosessen. Bortfall av stønad på bakgrunn av manglende oppfølging skaper utrygg tilværelse og oppfattes som svik fra regjeringen.

2. Det er ikke klargjort standardiserte krav for unntak til ordningen.

* Regler for støtteordninger skal være godt definerte, men for en bruker er opplevelsen slk at det er for store variasjoner fra saksbehandler til saksbehandler for hva som aksepteres. Tilfeldige avgjørelser er det siste brukere er interessert i.

* Med ønske om standardiserte krav er det minst like viktig at de også inneholder standard krav til dokumentasjon, hvilken dokumentasjon og hva den skal inneholde for de forskjellige ytelsene.

3. Det er ikke klargjort prosedyrer for klagerett når utbetaling mangler som følge av feilinnsendt eller feil utfylt meldekort.

* I enhver saksbehandling forventes det at når det fattes et vedtak så skal man ha rett til å klage på det man opplever som urettmessig vedtak. Ordningen med meldekort er ikke utstyrt med en slik uavhengig klageinstans og rettsvenet er den eneste farbare utvei. Om ikke en ombudsordning blir satt i verk må vi gå ut i fra at fri rettshjelp vil dekke dette området.

4. Det er ikke av tidligere erfaringer vist til fleksibilitet og forståelse vedrørende pkt.3.

* Tidligere saker der et meldekort ble sendt inn en dag for sent mistet stønadsmottaker stønaden for 14 dager. Retten gav NAV medhold. For mennesker med sterke psykiske plager og andre sykdommer er dette ikke akseptabelt og uten retningslinjer for hvordan dette vil bli håndtert vil ordningen ikke ha tillit.

* Direktør Oftedal har gått ut med at det bare er å ringe inn så skal dette ordnes. Det hviler ikke stor tillit til hans ord. Skepsisen til human behandling og forståelse for NAV har NAV selv klart å avskaffe.

* Feil utfylt meldekort har også blitt avslått og brukeren selv har ikke anledning til å korrigere selv når en ser at utfyllingen er feil rett etter godkjenning. Om NAV skal operere med "bordet fanger" prinsippet vil ikke dette heller øke tilliten til systemet. Tross alt er det en tidsgrense for når meldekortet skal ha vært levert inn og skal man ikke selv få mulighet til å endre innen denne tid vil heller ikke IKT-systemet oppleves som spesielt brukervennlig.

5. Ordningen med meldekort kan ikke av brukerne se at har vært godt planlagt.

* Med henvisning til at det har vært utsendt skriv til hver enkelt bruker tar Bjurstrøm til ordet for at det har vært opprettet kontakt med hver enkelt bruker. Med det presset NAV-saksbehandlere opplever i disse dager om spørsmål vedrørende pålogging og utfylling av meldekort tyder vel på at informasjonsbehovet har vært noe undervurdert.

* Dagens IKT-system er basert på et system fra 80-årene. Påbygging og endringer har vært gjort, men allikevel oppfattes systemet som uhensiktsmessig. Saksbehandlere med kompetanse har vært flyttet fra lokale kontorer til sentrale enheter. Disse og andre nye skal utføre godkjenninger av trygdeytelser. Lokale NAV saksbehandlere med allerede god nok kompetanse og som tidligere innehadde denne myndighet kan fylle ut nødvendig saksgang, men får ikke lov. Med et slikt dårlig planlagt system anes meldekortordningen som noe prematurt.

6. Hensikten med meldekortet er dårlig argumentert og det finnes langt bedre tekniske løsninger som ville ha løst regjeringens angst for feilutbetaling.

* Regjeringens redsel for feilutbetalinger har overskygget enhver form for klar tankegang når det gjelder planlegging av et IKT-system som ville kunne fanget opp en mengde feilutbetalinger. Informasjonsflyt mellom AA-register, AltInn og bedriftenes Lønnsprogrammer ville ha med litt utbedringer stoppet feilbetalinger til alle de som ikke er ute etter å jukse.

* De som er ute etter å jukse vil også nå kunne klare det. Det er ingen sak å befinne seg i utlandet og samtidig sende inn meldekort med ip-adresser fra Norge. Vi ønsker selvfølgelig at NAV også klarer å avdekke denne type uredeligheter.

* Meldekortene som skal sendes inn hver 14. dag betyr at hver og en bruker også forventer at NAV skal sørge for kontakt hver 14. dag med tilbud om arbeidstilpasning og rehabilitering. Vi vet alle at midler avsatt til rehabilitering er langt under det nivået som er behovet. Når totale midler for 2009, selv om videreført fra tidligere år, er høyere enn avsatt for 2010 sier det seg selv at brukeres meldinger hver 14. dag allikevel ikke kan følges opp av NAV. Hele ordningen oppfattes derfor som en uhensiktsmessig mistenkeliggjøring av kronisk syke.

* Mange sterkt kronisk syke oppfatter sin hverdag som et strev for i det hele tatt å eksistere. En tilbakemelding om at de må levere noe til staten som takk for at de skal motta en allerede rettighetsbefengt stønad er kun å oppfatte som het hån fra en regjering med en makt de ikke vet å håndtere.

7. NAV henger etter med dårlige dataløsninger som ikke ivaretar trygdemottakers sikkerhet.

* Når en bruker er registrert i NAV-systemet med CV og personlige opplysninger finnes det ingen prosedyre får å kunne slette denne når en ikke lenger ønsker bistand fra NAV.

* På meldekortet er det et punkt vedrørende videre ønske om bistand. Det minste man da forlanger er at NAV kontakter brukeren innenfor den 14-dagersperioden meldekortet gjelder med rutiner om sletting og videre rettigheter i forhold til NAV.

* Tidligere er sakspapirer som er sendt inn og også til og med levert egenhendig til NAV-kontorene "forsvunnet". Tilliten til at et nytt system der alle papirer skal skannes inn er ikke noe større. Brukeren har ingen garanti for at papirer oppbevares eller destrueres i hht nødvendig personvern.

* Det fremgår ikke hva som vil skje med innskannede dokumenter etter at en bruker ikke lenger ønsker bistand fra NAV.

Nå er det også slik at Bjurstrøm skyver hele ansvaret på Stortinget og fritar derved hun selv og NAV. Men, hvem har flertall på Stortinget og hvem stemte for en ordning de ikke har ant rekkevidden av?