ABCNYHETER

Også i tidligere tidsepoker har langrennssporten vært gjenstand for lignende jordskjelv. Amerikaneren Bill Koch revolusjonerte skisporten da han langt opp i fiskebeinsbakkene skøytet med en ski. Gunde Svan lå hestehodet foran de andre i den videre utviklingen av både padling, enkel- og dobbeldans. Og derfor vant han skirenn på mer overbevisende vis enn det selveste Bjørn Dæhlie gjorde senere.

Sverige har idag verdens beste langrennslag. Det vil også gjøre sitt til at de har et taktisk spillerom som er større enn for noen annen nasjon. 

For første gang etter at det ble innført fellesstart ser vi at premisser for å vinne langrennsløp bunner i lagarbeid satt i et profesjonelt system.

Sverige har ikke mindre enn fire løpere på topp 10-listen i verdenseliten innen distanselangrenn. Forut for OL`s 30 kilometer med skibytte, og herrestafetten, har de bygd opp et lag som sammen kan filleriste et langrennsfelt spekket med verdensstjerner. 

Mange vil si at svensk skisport nå har tilført langrennssporten en ny og sårt tiltrengt dimensjon. For utviklingsmessig har langrennssporten stått på stedet hvil forholdsvis lenge. Petter Northug, med sin drepende finish, har gjort kort prosess med resten av feltet i sluttfasen av de fleste fellesstarter. Dette har betydd at de " gammeldagse " langrennsløperne, med kanskje størst utholdende kapasitet, har blitt dyttet ut av løpere med en mer eksplosiv natur.

Petter Northug er derfor en av årsakene til at svenskene har funnet en ny oppskrift. Han har nesten vært uslåelig i det langrennskonseptet som for noen år siden fikk sin tilslutning på grunnlag av kommersielle krefter og FIS sitt ønske om å fornye langrennssporten.

Men herfra har det vært opp til utøverne å utvikle sporten videre.  

På 30 kilometeren med skibytte så vi hvordan Johan Olsson tok føringen i siste halvdel av løpet og hvordan Marcus Hellner ikke ville gi en millimeter til Northug og de andre favorittene bakover i feltet. Dette medførte at Northug måtte ta sin del av ansvaret for å innhente Olssons forsprang. Det ga ingen reise på 1. klasse for Petter Northug og de andre.

Da den formsterke Hellner " tryckade lite på " etter at Olsson var innhentet, måtte selv Northug melde pass.  Normalt ville Northug ha tettet den 4-5 meter lange luken som oppstod som en følge av stavbrekket hans.

På stafetten var Hellner enda mer iskald. Etter at Northug hesblesende hadde innhentet over 20 sekunder på tettrioen, " tryckade " Hellner " lite på " igjen. Det holdt i lange baner til en meget kontrollert og overbevisende seier. Nivåforskjellen mellom Sverige og de andre kunne ikke vært mer graverende for en hel verden som vitne.

Derfor representerer Vancouver-lekene et nytt veiskille i langrennssporten. Lagbygging vil bli en nødvendig faktor. Med et svensk landslag som har evnet å se inn i glasskulen, er Hellner, Olsson, Sødergren og Fredrickson derfor de nye langrennspionerene.

Nordmennene er tvingende nødt til å møte denne utviklingen med et mer slagkraftig lag. For slik norsk langrenn fremstår idag kan verken Petter Northug og hans lagkammerater heve hverandre i nevneverdig grad.

Til det er forskjellen mellom Northug og de andre for stor.

Men skihistorien gjenspeiler at Sverige og Norge i all sin tid har vekslet på å inneha hegemoniet. Sixten Jernberg, Sven-Åke Lundbäck, Thomas Wassberg og Gunde Svan har vært konger som har kommet og abdisert. Det samme har Norge med Brenden, Formo, Dæhlie og Alsgaard. 

Helt sikkert vil Northug vinne skirenn igjen. Men kanskje ikke like mange som før. Utvilsomt vil han oppleve å få presentert et større spekter av løpsopplegg fra sine konkurrenter. Det er løpsopplegg på tvers av det Northug og Norge vil ønske seg. 

Tidsepoken hvor de fleste løp av betydning blir avgjort på oppløpssiden er nok passè.

Norges utfordring blir å bygge et lag som er mer homogent og hvor løperne er villig til " å gå i døden " for hverandre. Det vil kreve en helt annen mentalitet enn det vi har sett i både norsk og internasjonalt langrenn frem til idag.  Vi snakker da om høyt skattede egenskaper som ydmykhet, disiplin og offervilje. 

Derfor er nødvendigvis ikke det rette retningsvalget å rendyrke Petter Northug alene. Vi kan ikke være bekjente av å ha en foran og ingen bak. Da vil også andre lokomotiver enn Sverige dundre forbi oss i ganske så overskuelig fremtid. Den største utfordringen blir derfor å hente yngre og sultne utøvere opp og fram.

Denne gangen er det kanskje Petter Northug som må være med på å dra det tyngste lasset. Fremtiden vil gi oss svaret på om han blir en god hærfører.