ABCNYHETER

Oppgjørets time mot den moralistisk baserte og generaliserende undertrykkingen av rusmiddelbrukere er innledet, og stadig flere politikere, aviskommentatorer og rusforskere fremmer forslag om avkriminalisering av narkotika.

Heroin er det høyeste et menneske kan rope om hjelp, sa filmskaperen Margreth Olin, men hjelpen er vanskelig tilgjengelig. I dag blir stoffbrukere derimot avvist, utsatt for arrestasjoner, bøter, fengselsopphold og de tildeles andre sanksjoner.

Kriminaliseringen umuliggjør fornuftige holdningskampanjer, vanskeliggjør forebyggende tiltak, hindrer tidlig intervensjon, reduserer effekten av behandling og er ødeleggende for muligheten til rehabilitering,

 Som Jack Cole i Law Enforcement Against Prohibition nylig uttalte i et foredrag: You can allways get over an addiction, but you can never get over a conviction.

Utspillet som så langt har vakt mest oppsikt er den pensjonerte høyesterettsdommer Ketil Lunds påpekning av at den drastiske satsingen på straff har vært brutal og tragisk.  Lund ønsker avkriminalisering av narkotika fordi strafferegimet ikke har hatt noen preventiv effekt. Men derimot lagt grunnlag for organisert kriminalitet, nasjonalt og internasjonalt.

Men avkriminalisering av narkotika medfører liten endring av den organiserte kriminalitet, ettersom avkriminalisering kun dreier seg om det ytterste ledd: Salg til konsument, besittelse og bruk.

De øvrige leddene i salgskjeden vil fortsette som tidligere. Lovløsheten og kynismen vil stadig regjere og pengene vil fortsatt flyttes ut fra samfunn tuftet på menneskerettigheter og demokrati, og over til samfunn tuftet på råskap.

Avkriminalisering gir dessuten myndighetene liten mulighet til å kontrollere salget, utover trusler om gripe inn med makt ved regelbrudd.

Ved en opphevelse av forbudet derimot, kan handelen sikres blant annet slik at heroinet kommer fra de samme legitime handelssystemer som alle andre morfinprodukter, istedenfor å la handelen styrke terrorgrupper og mafia. Legalisering er langt mer forsvarlig enn avkriminalisering ettersom man da kan kontrollere produksjon, frakt og alle salgsledd.

Da kan myndighetene også innføre og gjennomføre fornuftige restriksjoner for alle de vidt forskjellige substansene som befinner seg i samlekategorien narkotika. Noen av disse bør legeordineres ved smerte og/eller avhengighet, andre bør selges i spesialforretninger med strenge restriksjoner; som begrenset antall salgssteder, prisreguleringer, mengdebegrensninger, varedeklarasjoner, aldersgrenser, advarsler og med henvisning til hvor man kan ta kontakt ved problemer.

Det pågår en humanitær krise grunnet tvungen destruering av koka- og opiumsplantasjer. Destrueringen fører til de største tragedier for bøndene: Drap, selvmord og desperasjon som fører til salg av barn, og oppslutningen øker hos Taliban. Sprøytingen av plantasjer er svært miljøskadelig, og sprer dyrkingen til stadig flere områder.

Mexico er ifølge fremstående internasjonale eksperter i ferd med å forvitre som nasjon og forgå til narkokartellene. Det dør flere i narkokrigen i Mexico enn av krigshandlinger i Irak.

Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, har uttalt at narkoindustrien skaper mer vold og kriminalitet i verden enn noen annen industri.

Kriminaliseringen av rusmidler har spilt fallitt. Utbredelsen og ekstrembruken har økt akkurat som alkoholproblemene økte under den forbudstiden, politikken medfører uhorvelig mange tap av menneskeliv. Og som Ketil Lund så treffende sa på Dagsnytt 18. den 15. februar: Som i alle kriger er det et utall skadde blant enhver død.

Problemet med avkriminalisering er at det fungerer som en usikker våpenhvile uten forsikring om at den skal bli permanent. Et lite politisk posisjonsskifte kan være nok til at det igjen braker løs. Vi må derimot gå inn for fred i narkokrigen. Fred og fordragelighet.

Skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk