ABCNYHETER

Norges langrennsherrer, med Petter Northug i spissen, har seg selv å takke for at de har blitt laget som langrennsverdenen elsker å hate.

I medgang har Petter Northug hånet sine konkurrenter og brøytet vei for en ” image ” som som ikke har tjent norsk skisport. Det er en strategi som har vært fremmed og overrumplende for nordmenn flest. Kanskje har Northug i sin kjedsomhet mellom løp og treninger studert hvordan de amerikanske wrestling-stjernene oppfører seg som intervjuobjekter. Da burde i så fall noen riste i unggutten og sørge for at han våkner. For nå har Northugs bråtøffe stil vokst seg ut av alle sine proporsjoner.

Muligens har Northugs image vært helt bevisst fra hans side. Uten tvil har han et konkurranseinstinkt som grenser til det hinsidige. Selv har han trigget dette ved å plante kommentarer som har satt han i en større og større forsvarsposisjon og favorittrolle. På denne måten har han muligens klart å vekke villdyret i seg.

Hans image har blitt godtatt og svelget av hans samarbeidspartnere i og rundt landslaget så langt. Rett og slett fordi han har vært mann for sine ord i løypa. Som superstjerne i en medieverden har han ordets makt i medgangstider. Det viser også dessverre hvor skjevt det er mulig å påvirke ens eget omdømme når slagplanen er totalt uteblivende i motgangstider.

Ansvaret for motgangstidene ser det ikke ut til at Northug på noen måte takler. Da ligger dette på ledelse og støtteapparatet rundt det sprukne gullegget. Men når Northug også glefser mot disse og to ganger nekter å prate med pressen etter sviende nederlag på 15 kilometeren og 30 kilometeren med skibytte, så ser vi dessverre en norsk langrennsorganisasjon som blir stilt i et skammelig og lite representativt lys.

Vi skal også ta imot Petter Northug når han neste gang får suksess. Men det blir ikke like lett. For i den norske folkesjela sitter det dypt at vi vil ha stjerner som taper og vinner med samme sinn. Vi vil ikke ha bortskjemthet, selvhevdelse og egoisme servert hver gang vi over kaffen skal glede oss på våre sportshelters vegne. For vi vet at de lever priviligerte liv på en profesjonell arena.

Ingen ser ut til å ha klart å fortelle Petter Northug at suksess er noe man har på lånt tid. Bevisstheten om at man befinner seg på en solside i forhold til folk flest er også grei å tilføre en ung stjerne. 

For Petter Northug har bidragsyterne stått i kø. Når disse relasjonene ikke er gjensidige, så må det endring til.

Jeg forventer derfor en total restrukturering av av det norske herrelandslaget inn mot neste sesong. Da må ikke Petter Northug eie landslaget alene. For vi trenger ikke en stjerne som bare representerer seg selv, og som ikke tåler å få seg en ” skikkelig på tygga ”.

Det vi trenger er et lag som kan støtte hverandre i motgang og medgang og som sammen evner å skape en sunn og bærekraftig kultur. Det kalles også for sosialisering og er helt nødvendig for å bygge en grunnmur.  

Men da kreves det også ledelse med autoritet som kan heve seg over resultater, annet dilldall og som ikke minst evner å skape en helhet. Da kan også respekten for norsk langrennssport gjenreises.