Menneskedyret
Er det en fatal feil å tro på det gode i menneskene? Ikke misforstå, selvsagt ønsker jeg som de fleste andre fred og fordragelighet, men er det en utopi? Er vi mennesker en krigersk og selvdestruktiv rase?
La oss se på hva vi kan lære av historien..Hvor mange kriger har det vært opp igjennom siden tidenes morgen? Hvor mange folkemord? Har vi lært noe av verdenskrigene? Hvor mange dager med fred har det vært siden andre verdenskrig? Tenker her selvsagt globalt.. Jeg synes det er interresant å se på hva som skjer rett etter en krig, for hva skjer? Jo, landegrenser blir trukket opp, folk vender hjem til sitt og sine. Hva er grunnen til dette? Kan det være en grunn til at mennesker opp igjennom tidene har samlet seg i folkegrupper basert på etnisk samhørighet, kulturfelleskap og religion?
Dannet selvstendige nasjoner med klart definerte grenser, etablert militært forsvar for å forsvare seg mot ytre fiender, trusler mot sitt territorium, akkurat som dyr gjør det...Er det ikke slik at mange kriger har brutt ut pga indre stridigheter, ulike etnisiteter innenfor samme landgrense har ønsket selvstyre, og er villige til og dø for dette?
Har ikke slike kriger endt med at det opprinnelige landområdet har blitt oppdelt i nye, mindre stater? Der ulike etnisiteter går hver til sitt. Så kan en leke Nostradamus og prøve å spå om hva som vil skje i Norge og andre vestlige stater på sikt? Hva tror du? Er det klokt å tillate innvandring? Ville det ikke vært fornuftigere å hjelpe folk der de bor?
Jeg er redd for at vi tror for godt om menneskeheten, det vil ikke være mulig å leve i fred uten klare landegrenser, og dessverre vil denne innvandringsbølgen vi ser i dag ende med en tragedie, kansje med en voldsom 3 verdenskrig, og etterpå vil de overlevende påny trekke seg tilbake til respektive land, og kansje..bare kansje vil senere generasjoner endelig kunne lære noe av dette.. men jeg tviler..
Vi mennesker har på mange måter fjernet oss fra naturen, glemt hvor vi kommer fra, opphøyd oss selv til noe vi muligens ikke er, for hva er vi? Jo,dyr med intelligens, men kansje ikke så mye mer..Og en universiell sannhet burde vi aldri glemme.. Like barn leker best.

Frykt for karnevalet i Rio
Vanskelig å få renten lenger ned
French og Moland: – Hjelp, vi har seriøse problemer
Lesernes kommentarer
Arne Gunnar Elveland
21. februar 2010 - 13:33
Tusen takk
Skulle ønske fler kunne leve i virkeligheten og ikke i "slik det burde være".
Elisabeth Andersen
22. februar 2010 - 12:19
Veldig bra artikkel!
Ja, normenn på ferie i utlandet føler samhørighet når de treffes i bushen i Australia, selv om den ene er Hells Angels medlem, og den andre er transvestitt, og de hilser hjertelig på hverandre, går kanskje til og med på fest sammen.. Det samme skjer med utleninger i Norge.
Men, når det er sagt, forskjellige land, eller områder tiltrekker ofte samme type folk... Treffer du en solmalier i Goa i India, så er han helt annerledes enn en du treffer i Norge, eller New York. I USA har forresten somaliere rykte på seg for å jobbe hardt og effektivt...! Han i Goa er nok ikke så typisk "muslim" for å si det sånn, heller mer " flying high"... Men Norge er en surre-stat, ødelagt av byråkrati, der ingen sitter med ansvar eller oversikt, og lite skjer. Derfor tiltrekker vi oss folk som liker at det ikke skjer så mye...! Dette er landet for dem som liker å sitte i kø og vente på småpenger. Landet for dem som ikke liker å gå ut, kjøre taxi, spise ute, være sosial... Det er alt for dyrt, og regnes som luksus...! I Thailand, Italia eller Brasil gjør de sånne ting hver dag, uten å tenke over det, prisene er billige, og for dem er det sånn det skal være. Det er derfor de fleste som har blitt lurt hit fra disse landene misstrives i Norge! Hvorfor drar de ikke bare hjem igjen da??? Kanskje noe med barn å gjøre...eller kjærlighet..