borger

Kriminaliseringen fører avhengige inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme fra, mener artikkelforfatter Arild Knutsen. Her avbildet foran Stortinget. Foto: Scanpix

Lavterskelsentre for utdeling av heroin

"Gratis medisin på skattebetalernes regning"

Det ble slått stort opp i norske medier at danskene åpner lavterskelsentre for utdeling av heroin. Så også på abcnyheter.no

Men hvorfor benevnes kun heroin gratis? Hvorfor ikke gratis Subutex, gratis motgift eller gratis annen medisin?

Dop, faktisk
Trolig fordi flere av oppslagene bærer en misforståelse om medisinen, kanskje særlig denne artikkelen på aftenposten.no der den betegnes som dop!

Den langvarige kriminaliseringen har gitt medisinen et stigma, men egentlig skiller farmasøytisk diacetylmorfin (legal heroin) seg ikke fra flerfoldige andre morfinprodukter, annet enn ved at den har vært kriminalisert og derfor utelukket som tilgjengelig medisin.

Blendende
Og hvorfor er det kun når det gjelder denne medisinen at det påpekes at det brukes skattepenger på utdelingen av den? Hvor rimelig er det på en skala? Misforståelsen blender for kritisk blikk på organiseringen av danskenes heroinutdelingssentre. De kunne administrert systemet mer hensiktsmessig. Og langt billigere.

Stoltenbergutvalget
Perspektivet er viktig ettersom et regjeringsoppnevnt utvalg utreder om heroinassistert behandling også bør iverksettes i Norge. Man kan se seg blind på de opprettede prosjekter om man ikke korrigerer for administreringen av dem. Eksempelvis kan utdelingen foregå på allerede opprettede lavterskelsentre, istedenfor å opprette nye sentre kun for medisinutdeling.

Paradoksalt
Absurditeten i organiseringen av den danske heroinutdelingen illustreres nok best ved at kun den mest helseskadelige inntaksmåten er tillatt inntaksmåte. Alle må injisere medisinen.

Formanden i den Danske Brugerforeningen Jørgen Kjær, uttalte nylig at han fungerer dårlig på metadon. Han blir passivisert som bivirkning. Han er altså medisinert, men profiterer dårlig på medisintilbudet han får. Kjær er med andre ord en som godt kunne profitere behandlingsmessig på å bytte medisin. Men da hadde han altså måttet begynne med sprøyter igjen 22 år etter at han sluttet med dem.

Heroinrøykepapir
Basert på erfaringer fra gateplan har vi i Foreningen for human narkotikapolitikk begynt å dele ut heroinrøykepapir.  Nybegynnere på heroin venter ofte med nåla. Den innebærer en unik terskel, som første heroindose er i seg selv. Den må ikke nødvendigvis overstiges. En del heroinavhengige unngår bruk av sprøyter som følge av at de får utdelt heroinrøykepapir.

Langkomne injiserende stoffbrukere blir iblant sittende og grave etter blodårer opptil over en time - til alt koagulerer og de må kaste dosen. Da overtaler vi dem til å røyke heroinet istedenfor ettersom de sparer på å ekshalere noen titalls prosent istedenfor å kaste alt i søpla - etter smertefull graving med nål.

Blant miljøet finner vi ikke-vestlige innvandrere, de har ikke samme sprøytekultur. De får hjelp av oss med et alternativ til sprøyta, imens den offentlige tiltakssektoren derimot bidrar til å styrke og ivareta injeksjonskulturen. Både ved hybelhusene, sprøyteutdelinga og på sprøyterommet. Det burde vært lagt til rette for flere inntaksmåter enn den mest helseskadelige. Som alternativ.  De som skal slutte med heroin, bør først legge bort nåla.

Se også SVT, Rapport. Med video og artikkel fra lavterskelsenteret i København.

Desperasjon
Heroin er svært eksklusivt for de fleste heroinavhengige. Man gjør hva som helst, men den medfølgende endringen av adferd og levesett og den høye dødeligheten misforstås ofte som bivirkning av medisinavhengigheten eller som typisk karaktertrekk blant brukerne, mer enn som følge av den brutale kriminaliseringen av rusmiddelavhengige mennesker. Dette utnytter ofte de konservative motstanderne av fornuftsbasert narkotikapolitikk og rusomsorg, til å påpeke at de som sitter i fengsel for "narkotikaforbrytelser" ofte også har blitt dømt for annen kriminalitet.

Ond sirkel
Kriminaliseringen fører avhengige inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme fra. Ja, så sitter man i klisteret da.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk