ABCNYHETER

Debatten raser, hva trengs, hva må gjøres? Ikke enkelt å komme med noe patentsvar her som løser floken, men noen betraktninger her til å begynne med;

Sykelønn er 100 % fra dag 1. Jeg husker vi hadde 70 % og ikke oppga sykepengene på selvangivelsen, derav liten skatt. Var du sykemeldt et helt kalenderår så betalte du 0 i skatt. Så det var ikke så galt.

Det rare er at vi idag kjemper for 100 %, vi kan ikke overleve uten. Visstnok. Men når vi går over på attføring eller endog trygd, da skal vi selvsagt klare oss godt på 65 %. Hva med en utjevning her?

Jeg har altid hevdet at 100 % sykelønn er for høyt, de fleste ville tåle 90 %. Arbeidsgiver må ta den største støyten for de som misbruker egenmeldingene til "opparbeidede fortjente fridager". Tror det er på sin plass med noe endring her, så jeg foreslår; Dag 1 = 0 %  Dag 2 = 50 %  Dag 3 = 75 % . Det vil redusere misbruket uten å rasere økonomien til de som må være hjemme, de virkelig syke. Personer som har gjentagelsesykdommer bør muligens innvilges fritak her.

Utover 3.dagers egenmelding er det legemelding som gjelder, og jeg kan ikkke skjønne annet enn at slik må det være. Det hevdes at noen leger er for "snille", og det er vel mulig. Men kanskje legen ser helheten og vurderer at her trengs det noen dager, ellers så blir denne personen sykere, utbrent, deprimert, innelukket. Tror nok at de fleste leger vurderer riktig her.

Sykdom treffer ofte fort og ubarmhjertig, og det er tøft nok om en ikke attpåtil skal få store økonomiske bekymringer i tillegg, så en nedgang i lønn til 90 % synes jeg må holde det første året. Derimot synes rått at i det andre året når du går over på attføring skal ramle helt ned til 65 %, riktignok med et ekstra særfradrag. Da begynner økonomien virkelig å skrante, særlig for enslige. Her bør det justeres oppover og komme opp på 80 %, ellers blir det litt vel mye nedgang for mange. Etter ett år på attføring til 80 % kan det settes ned til 75 %, men der er smertegrensen nådd, der bør det stoppe. Det bør også være nivået på uføretrygden, dersom den blir den endelige utgang. Nivået på uføretrygd idag er ikke verdig. Den bør opp 10 % eller økt særfradrag.

Trygdebudsjettet er presset, og det er høyt. Men skyldes det bare de som er syke/uføre eller trygdede? Hvor mange spiser av denne kaka, hvor mange grupper? For meg synes det som at innvandrere fra ikke-vestlige land går rett inn i systemet her, for aldri å komme ut igjen. Vi importerer klientell i tusenvis hvert år, til evig belastning av denne felles kaka. Og ikke å glemme kostnadene til personell, og ikke minst; LOKALENE til NAV blir bare flottere og flottere, dyrere og dyrere. De mest sentrale og nyeste, dyreste byggene blir leid av NAV. Er det nødvendig å flotte dere sånn? Alt skal til syvende og sist ut av den samme "kassa", og slikt er da vel unødvendig. Så min påstand er at økningene er politisk relatert gjennom styrende myndigheter sentralt og innad i NAV, ikke først og fremst forårsaket av utslitte syke nordmenn. Og dessuten så har vi betalt for det vi får i form av en "forsikring" i Folketrygden. Ikke som mange andre som ikke har fem øre i innskudd her. De aller aller fleste nordmenn er ærlige slitere og fortjener en utstrakt hånd som vi tross alt selv har betalt for, i motsetning til mye annet med sugerør så lange og mange at systemet knekker. I stor grad politisk undergraving av systemet og NAV. Kanskje på tide å skille endel av klientellet ut i egne poster så vi kan få de reelle tallene på bordet. Likeledes få tallene på kostnadene til personell og husleier på bordet og trukket ut av budsjettet. Bare slik kan vi få frem hva som er den reelle grunn til økningene i dette budsjettet. Slik det er nå blir alt belastet og hengt på de syke og uføre, og det er ikke riktig.