ABCNYHETER

Det viste seg i normalbakken at Anders Jacobsen hadde alt annet enn en vinnerskalle. Med nervene på høykant ble han henvist til en anonym 9. plass. Oppgaven viste seg å bli for stor. 

Som den siste startende kunne Håvard Bøkko gå etter skjemaer som plasserte han trygt på pallen blant de store kanonene. Men det hadde Bøkko verken hode eller kropp til å klare.

Ole Einar Bjørndalen har allerede fått ødelagt sine to første løp grunnet en blink som så mer ut til å ha blitt gjenstand for en haglladning enn et fininnstilt skiskyttergevær. 

Norge var ikke i nærheten av medalje i sporten som er skreddersydd for nordmenn - kombinert.

Ikveld, norsk tid, skal tre av våre siste virkelige gullhåp i ilden, Bjørgen, Northug og Svindal Larsen. Står vi her overfor utøvere med et ekte olympisk tverrsnitt, eller blir de i likhet med sine landsmenn i altfor stor grad preget av stundens alvor ?

Blant de siste norske vintersportsatleter kan løpere som Kjetil Andrè Aamodt, Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie, Johann Olav Koss og Lasse Kjus smykke seg med legende-status. Dette fordi de i sentrum av klodens største idrettsbegivenhet har klart å flytte grenser. 

Det krever både mot, perfeksjonisme og en grensesprengende fysikk.

Et tilbakevendende og betimelig spørsmål er om arbeidet i Olympiatoppen har vært for dårlig i Jarle Aambøs periode som sjef. For etter typer som Bjørndalen, Dæhlie, Koss og Aamodt har det blitt lengre mellom de store profilene. Og flere av våre topputøvere må nå ta ansvar hvis Aambøs troverdighet ikke skal bli enda mer frynsete enn den allerede har blitt.

Med bare to gull i Torino i 2006 fikk vi et gufs fra tiden før det store vintersportsløftet i Albertville-lekene i 1992.

Nå er spørsmålet om det er for mange av de norske håpene som allerede er fornøyd med å være en del av detlagerlandsbyen, og at respekten for det som skjer på den olympiske arenaen blir for drøy. Det er i så fall flaut når vi er en av lekenes mest tallrike tropper.

Petter Northug, Ola Vigen Hattestad, Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal har fortsat ikke vært i aksjon. Men vi er avhengig av full uttelling fra dette firkløveret hvis norges medaljeambisjoner skal være i nærheten av å bli innfridd.

Å ta vare på det magiske øyeblikket er en del av den olympiske kodeksen som må knekkes. Og det er ekstatisk når man lykkes. Denne celebre ligaen er da heller ikke en selvfølge å tilhøre. Derfor spørs det om vi ikke ble noe vulgære i patriotismen etter herjingene på det gylne 90-tallet og i Salt Lake i 2002.

For det å bli udødelig, og lyse for evig og alltid i historiebøkene, er selvfølgelig ikke alle forunt. Og kanskje er det store idrettsunderet i moderne tid nå et tilbakelagt kapittel.

Det må da ettergås i sømmene om den vinnerkulturen Bjørge Stensbøl i sin tid innførte var avgjørende , eller om vi idag står uten flere av de rette typene.

Om det er klimaet i norsk idrett som har forandret seg, så vil det i så fall være høyst urimelig at Jarle Aambø får fortsette å " skalte og valte " med våre statlige toppidrettsressurser.

Aambø har etterlatt seg en dårlig bredde i toppen av alpint og langrenn. Skiskytterjenene gjenspeiler alt annet enn en offensiv holdning i skisporet og på standplass. Og når hopperne så til de grader reflekterer Anders Jacobsens utspill om OL-nerver, så kan man også spørre seg om den tidligere enhetlige vinnerresepten, på tvers av alle grenene, ikke lenger oppfyller dagens krav.

For det er jo nettop dette som i sin tid var, og som fortsatt skal være, olympiatoppens store misjon og målsetning.

For en vintersportsgigant som Norge er det dessverre ikke nok at Anders Jacobsen, Aksel Lund Svindal eller Emil Hegle Svendsen vinner et verdenscuprenn i ny og ne, eller tar en sølvmedalje. Det blir dessverre så altfor fort glemt.

Historien har gjort oss så kresne at vi vil ha nye konger fra epoke til epoke. Derfor er det helt naturlig at sentrale idrettsedere stilles til veggs hvis Vancouver-lekene blir en ny fadese.

Jeg håper det vil snu seg. Lykkes vi ikke i Whistler ikveld ( utfor og langrenn ), ser vi allerede konturene av et mislykket OL for Norge.