ABCNYHETER

Vi snakker om  personlighetsforstyrrelsen Borderline. Kvilhaug (2005) beskrev det samme i sin bok "Atskillelse, barn og foreldre". Det forskningen nå viser er at atskillelse i seg selv, bidrar til Borderline adferd. Langtidseffekten av slik atskillelse var i hovedsak uavhengig av barnets temperament, overgrep, problemer med omsorgsperson og foreldre risiko. Dette underbygger omgivelsenes bidrag til slike forstyrrelser. 

Dette er meget interesant i relasjon til nærliggende forstyrrelser som Overt- og Covert Narsissisme og Psykopati, som har mange av de samme adferdsmessige trekk. Linken til utrygg tilknytning er både alvorlig og viktig, for det er kjent som grunnlag for en rekke ulike psykopatologiske lidelser hos barn, ungdom og voksene. Det alvorlige er at denne forskningen underbygger at atskillelse fra 1 måned og oppover, gav slike utslag. Medfødte genetiskeforskjeller i serotonintransportgenet øker risikoen for tilknytningsusikkerhet, men bare i kombinasjon med uengasjerte og ufølsomme omsorgspersoner. Denne forskningen forsterker inntrykket fra tidligere forskning om linken mellom tidlig separasjon og Brdeline forstyrrelser. Det synes være mangelen på emosjonell omsorg som er utslagsgivende. Hvis barnet føler/tror at deres omsorgsperson ikke vil være med dem eller bryr seg om deres behov, kan de forme mentale forståelser av seg selv som uverdige til kjærlighet og oppfatte viktige omsorgspersoner som uinteresante eller avisende.

Viktig er det også at alvorlig omsorgsvikt linkes til varige forstyrrelser i HPA-systemet som regulerer glukokortisol inn i blodet i normale dagsykler, men også under stress! Varig stress kan resultere i hyperaktivering av HPA-aksen, med overproduksjon av stresshormonet cortisol. Dette vet man skader viktige reseptorer i hjernen (hippocampus). Denne kunskap er avgjørende i relasjon til barnevernets arbeid og ved skilsmisser.

Mange forskere har dokumentert at ”effekten av tap ved varig atskillelse på annen måte enn ved død er mer traumatiserende enn tap ved død”, (Agid (1999), Canetti & al.(2001), Wethington (2001), Bron & al. (1991), Roy (1985), Kendler & al. (19992 og 2002) og Furukawa & al. (1999))