
- Trenger vi KrF?
Siste kommentarer
Siste fra forsiden
Staute menn har preget KrF helt siden det ble stiftet av Nils Lavik i 1933. Erling Wikborg var partikjendis i etterkrigstiden og vi må nevne Kjell Bondevik, Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik som frontfigurer fra de senere tiår. Etter at partiet ble stiftet har det utviklet seg fra å være en lavkirkelig sekt til å bli et ordinært politisk parti. Umiskjennelige saker har sveiset partiets velgere og sympatisører sammen gjennom årene; motstand mot teaterstykket «Guds grønne enger» i 1930-åra, motstand mot utdeling av preventiver til soldater i Tysklandsbrigaden i 40-åra, kamp mot bygging av samfunnshus på 50-tallet, for mer kristendomsundervisning i skolen og mindre umoral i NRK i 60-åra og kampen mot kvinners rett til selvbestemt abort på 70-tallet.
Da Valgerd Svarstad Haugland i sin tid ble valgt til Kristelig folkepartis første kvinnelige formann, begynte man straks å snakke om «Valgerd-effekten». En ny partidronning hadde inntatt den sentrale politiske arena. Med kvinnelig sjarme, bibel og blondekrage skulle partiet gjøre byks framover på gallupen. Kanskje er det en ny partidronning som skal redde partiet? Kan det bli Inger Lise Hansen?
KrF gikk med i John Lyngs firepartiregjering i 1963 og har senere vært med i de borgerlige samarbeidsregjeringer vi har hatt. Fortsatt vil nok partiet foretrekke et bredt borgerlig samarbeid. Men KrF er et maktparti som setter inn sin skjerv der utbytte er størst. Det er derfor ingen umulighet at KrF kan komme til å delta i et mer organisert samarbeid med Arbeiderpartiet. Redningen ligger kanskje i en sprekk i den rødgrønne regjeringen, og at KrF overlever som et nytt støtteparti for Ap-regjering.
Det er i dette vanskelige terrenget at KRF som parti skal forvalte Guds rikes interesser i det jordiske. Partiet mener at man kan blande kristendom inn i politikken, men ikke politikk i kristendommen. Åndelige og moralske spørsmål har vært sementen som har holdt partiet sammen. Partiets dilemma er mer enn noen gang tidligere å tilpasse seg et samfunn i rask endring, uten å gå på akkord med Bibelens anbefalinger. KrF har til nå hatt tendenser til å mene at samfunnet bør tilpasse seg partiets oppfatning av virkeligheten, og ikke omvendt. Det er dette dilemmaet som nå synes å sprenge partiet. Spørsmålet nå er om tiden har løpt fra partiet. Trenger vi lenger et kristelig parti her i landet? Partiet går en tøff tid i møte.

























































Kommentarer (44)
Tom Wulff
3. februar 2010 - 10:35
Berettiget spørsmål.
Pål Vedeld Djupvik
3. februar 2010 - 15:02
Naturligvis Tom ----
Per Beverfjord
5. februar 2010 - 16:12
Ja
Ingar Nilsen
10. februar 2010 - 18:42
Ja.
Rødt og blått. Fjertene kan henge seg på der de vil.
Walter Langøen
8. februar 2010 - 14:23
Re: Berettiget.
Inger lise Hansen må mene hva hun vil om konflikten i Midtøsten. Det er hennes rett. Men en eller annen burde gjøre henne oppmerksom på at hun dermed er kvalifisert til æresmedlemskap i Rødt/Rød Ungdom/Sosialistisk Venstreparti/Sosialistisk Ungdom, og alle de Palestina-komiteene som fins. I tillegg til utenlandske omfavnelser fra terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah, og ikke minst presteskapet i Teheran.
Men fru Hansen tenker tydeligvis ikke på hvem hun går " til sengs" med i denne meget ømtålelige saken for grasrota i Krf.
Jeg vil kalle hennes utspill som fatalt for Krf. De kan bare sette i gang med å smake på hvordan det er å ha representanter på Stortinget. Etter 2013 blir det tombola og kakelodd for de som er igjen.
Men ILH kan jo få jobb hos "fredsprofeten" Kjell Magne Bondevik, han som reiser rundt og ber muslimer om unnskyldning.
Per Paulsen
3. februar 2010 - 13:33
Trenger vi KRF?
Tore Toender
3. februar 2010 - 15:14
Inger Lise Hansen på kollisjon med KrF?
Inger Lise Hansen burde stille seg åpen til å stifte et nytt politisk parti. Kristendemokratene. Det fortjener alle inkluderende kristne. Homofile, bifile. Andre som lider under bygde menighetenes tyranni under den falske kristne fane. Som er mer opptatt av å kontrollere naboen enn å passe på seg selv og sin sneverhet som går i arv fra far til sønn fra mor til datter.
La oss få et kristent parti hvor alle kan puste fritt. Et liberalistisk og glad parti. I dag har Norge behov for et nytt parti som Kristendemokratene kan bli.
Kjetil Larsen
4. februar 2010 - 16:25
Hva med å innse realiteten?
Hva vil skje den dagen KrF legger frem et forslag som begrenser homofiles rettigheter? Svaret er ingenting. Det er også det fantastiske med KrF. De kan ta seg råd til å være bitte litt upopulære, fordi at enhver oppegående velger VET at det bare er de gode ideene og de fornuftige løsningene som får gjennomslag på stortinget. en annen ting som er greit med KrF, er at bortsett fra homofili-politikken, bringer partiet masse innholdsrik og god politikk, tilpasset dagens økonomiske situasjon, dagens utfordringer til folkets velferd, samt en klar stemme fra flere viktige greupperinger i folket. Dette er en vitamininnsprøytning i et ellers sårbart demokrati, og derfor veldig viktig.
Jeg er selv en forkjemper for homofiles rettigheter, men jeg er sikker på at jeg ikke ødelegger for de homofile, om jeg stemmer på KrF, nettopp fordi at denne politikken ikke har flertall på stortinget.
Jeg stemmer på KrF fordi de har en sylskarp og smart politikk, som funker. Trenger man da virkelig en radikal endring i partiet?
Odd Steinar Danielsen
3. februar 2010 - 20:47
"Trenger vi KrF?"
Lewis Watters
3. februar 2010 - 20:52
Inger Lise Hansen
Om partiet hennes skulle ha adoptert hennes synspunkter, hadde det heller ikke kunnet kalle seg KRF. Da hadde det kunnet være hvilket som helst parti.
KRF trengs, selv om ikke alle deler synspunktene til partiet , så står de opp for en del saker som er viktige.
KRF er som frp, de er gode på å være i opposisjon for å sjerpe maktbalansen i politikken.
Etter min mening har Frp og Krf, synspunkter som godt kunne vært bedre forbundet i en tettere samarbeid med hverandre, enn å bevege seg i retning til ideene til Inger Lise Hansen, de finnes allt i andre partier fra før.
Theo Smit
4. februar 2010 - 11:34
Trenger vi fanatikere
i den store boken står det skrevet at dem ser den lille splinten i min øye men ikke den 2/9 i sitt egen og det sier alt om dem
Jørn Bentsen
4. februar 2010 - 11:53
Professor Hallesby 1955
Bjørn-Magne Jensen
4. februar 2010 - 14:16
Ang Krf
Per Askilsrud
4. februar 2010 - 14:58
KRF.
Eldar Dahl
8. februar 2010 - 14:59
Frekt
"En dødssynd krever full bevissthet og fullt overlegg. Den forutsetter at man kjenner til at handlingen er syndig og i strid med Guds lov. Den innebærer også et samtykke som er tilstrekkelig villet til at det dreier seg om et personlig valg."
Kanskje dette frifinner deg fra ditt latterlige innlegg? Videre står det:
"Affektert uvitenhet og hjertets forherdelse minsker ikke syndens preg av å være forsettlig, men øker den tvertimot."
Hvis du har den rette tro, sees vi nok i Helvete. Hvis jeg har den rette tro, sees vi aldri - heldigvis. Lykke til!
Jan Myhre
4. februar 2010 - 15:22
Sentrum trengs!
Kjetil Larsen
4. februar 2010 - 15:44
KrF er et av de viktigste partiene på løvebakken!
Ta for eksempel Tom Wulff sitt synspunkt, om at KrFs og andres verdier er ivaretatt gjennom de "stores" partiprogram. Jeg vil minne om at vårt land, våre lover og etiske verdier er tuftet på et kristent grunnsyn, man kan således si at det kristne livssyn utgjør en vesentlig del av "Norges grunnmur". Det største partiet gjennom de siste tiår, AP, har i all sin gjerning og intensjon, stått for den største "avkristningen" i Norges historie, og således forringet grunnmuren som dette landet er bygget på. Jeg lurer på om det er dette partiet som Tom mener, skal ivareta interessene til KrF sine velgere?
Hvis dette er tilfelle vil jeg minne om hvem som tok ansvar, da AP sviktet det norske folk på det groveste, ved å stille et ultimatum motivert av stormannsgalskap (36,9% - sviket). KrF tok initiativ til en samlingsregjering for å redde landet "de første 100 dager". Resultatet ble to perioder med stabil og god vekst i økonomien, gode velferdsordninger, en tydelig bedring av internasjonale forbindelser (herunder bedre anseelse i utlandet), samt sosiale omorganiseringer som faktisk fungerte (les: til sammenligning med AP's mislykkede forsøk på å få ned sykefraværet... )
Jeg vil tørre å påstå at det norske folk aldri har hatt det så bra, som under KrF sin ledelse.
Bjørn trygve Kvisvik
5. februar 2010 - 12:12
Kjetil Larsen
Kjetil Larsen
10. februar 2010 - 12:11
Og poenget ditt er?
Kjetil Larsen
4. februar 2010 - 16:08
KrF - Det viktigste partiet?
Det er ingen tvil om at partiet har mye makt, med tanke på den posisjon de har skaffet seg i nøkkelverv både i det offentlige, i media osv. Men makt løser ingen av de utfordringer vi har i Norge i dag.
Fornuft, og evnene til å ha to tanker i hodet samtidig, er derimot egenskaper jeg ønsker at våre folkevalgte skal ha. Jeg blir bekymret når AP's politikere er nominert ut fra "kampsang- konkurransen" ved Ap's folkemøte. Det er disse som i dag vanskjøtter vårt land.
Dersom man hadde fjernet AP fra stortinget, hadde de andre partiene fanget opp, og vernet om de interesser som AP's velgere har. Nettopp fordi at man har et godt politisk mangfold, vil folkets ønsker, store og små, få en rolle i de avgjørelser som blir tatt. På denne måten blir demokratiet sikret, og avgjørelser blir tatt på et bedre grunnlag.
Dersom man fjerner de små stemmer fra folket, vil det ødelegge demokratiet, folk vil bli villedet og nasjonen vil bli ødelagt,. Det blir som å bygge lego med en arm i falte.
Ett parti kan umulig ivareta alle interesser fra et folk, og heller ikke løse de utfordringer landet har. Et mangfold av partier bringer flere og bedre løsninger til forhandlingsbordet, og sørger for at ALLE, store og små, blir ivaretatt på en god måte. Derfor trenger Norge både KrF og de andre små partiene, mye mer enn de store, som prioriterer makt høyere enn sine velgeres interesser.
Blant de små partier er KrF det partiet som har vist sterkest ryggrad, størst ansvarsfølelse og størst handlekraft gjennom flere regjeringssamarbeid. Jeg vil derfor si at KrF er det viktigste partiet på stortinget.
Harald Brobakken
4. februar 2010 - 19:35
KRF og Frelsesarmeen
Kjetil Larsen
10. februar 2010 - 12:19
hva er poenget ditt?
Oddvar Sunde
4. februar 2010 - 21:52
krf under avvikling?
Harald Brobakken
5. februar 2010 - 10:36
Helvete
Bjørn trygve Kvisvik
5. februar 2010 - 11:56
BRA
Harald Brobakken
5. februar 2010 - 12:44
KRF
Det som hindrer meg i å stemme på dette partiet, er deres tro på noe som vi vet aldri kan dokumenteres!
En slik tro er helt bortkastet og bare egnet til å villede og skremme folk!
Hallesby er nevnt i et av innleggene, og det var søndag den 25 januar 1953, at han holdt sin berømmelige tale til det norske folk og som virkelig var skremmende å høre på!
Han var professor i teologi, men hadde ikke lært hvordan vanlige folk oppfatter et slikt truende budskap!
Derfor vil jeg henstille til KRF å slutte å snakke om en straffende Gud som alle må være redd for, og ordet helvete (og frelse fra dette) må tas ut av
den kristne forkynnelse og fokusere mer på nestekjærlighet og toleranse mot de som er annerledes!
Kjetil Larsen
10. februar 2010 - 12:38
Morra di.....
Sigmund Holmen Olsen
5. februar 2010 - 16:38
UTGÅTT PÅ DATO.
Jan Pettersen
5. februar 2010 - 17:30
Vi bør være ærlige?
Ola Gøthesen
8. februar 2010 - 10:55
Vår Herre's parti på jorden?
Det finnes nok en mulighet til å overleve, men da må det en husrevolusjon til. Som går ut på å gjenreise partiet som et verdikonservativt parti, med nytt navn, uten kristen formålsparagraf. Og uten Israelske bindinger. Å binde vår nasjonale politikk til en hendelse i et annet land for et par tusen år siden, er en håpløshet.
Så det må da bare bety en ting, Inger Lise Hansen eller dø.