ABCNYHETER

Det har helt fra starten vært tydelig at Bøkko ikke har vært komfortabel med de nye trenerne Jarle Pedersen og Johann Olav Koss. Nå vil han, ifølge VG, ikke en gang forholde seg til Johann Olav Koss på isen. Og Koss har da også vitterlig vært borte fra skøytesporten i veldig lang tid.

Bøkkos håndtering av skøytebråket er helt i tråd med en toppidrettsutøvers natur. Skal han bli best må han følge sin intuisjon slik han alltid har gjort.

For hittil har ikke Bøkko gjort annet enn å fokusere på det som skal skje i Vancouver om noen knappe uker. Allikevel har han måttet tåle å stå i medias kryssild for noe som egentlig ikke vedrører han i det hele tatt.

Les mer om Peter Mueller-saken her

Skøyteforbundets naive strek

Det er innlysende at Bøkko blir påvirket av at hans trener gjennom seks år ikke lenger er den som ”pusher” ham på treningene. Kunne ikke dette fra starten vært en sak mellom skøyteforbundet og Mueller? Dette uten at også Bøkko skulle straffes med og fratas sitt fremgangsrike samarbeid med amerikaneren. 

I USA er det en annen tradisjon i forholdet til å dyrke enere. Det å fremskape lagånd og samarbeid har da heller ikke vært Peter Muellers sterkeste side. Derfor gikk han i sin norske trenergjerning rett på stortalentet Håvard Bøkko og foredlet ham til det han er i dag. Selvfølgelig står Peter Mueller i gjeld til mange andre lovende skøyteløpere som ikke har fått den oppfølgingen de hadde fortjent. Men det er en helt annen problemstilling som skøyteforbundet kanskje burde innsett på et langt tidligere tidspunkt, men som ikke lenger er relevant.

Skøyeforbundets strategi fordret en ”kollektiv samling i bånn” etter kontroversen mellom Maren Haugli og Peter Mueller. Dette på tross av de alvorlige sportslige konekvensene dette ville få for vårt eneste medaljehåp i Vancouver. Det er i beste fall naivt å tro på at en slik løsning ville sette sluttstrek etter at mennesket, og Bøkkos venn, Peter Mueller bokstavelig talt ble sparket ut av landslaget i skam og fornedrelse.

Motarbeider seg selv

Det strider mot skøyteforbundets interesser at Bøkko underpresterer som en følge av forbundets egen håndtering av saken. Vi så konturene av hvor skjebnesvangert et frafall av Bøkko vil være for norsk skøytesport da han falt under EM på Hamar. Publikum reiste fra hallen under den siste konkurransedagen.

Skøytesporten er en såpass marginal publikumsidrett at vi er avhengig av en løper som kan følge rundetidene til Sven Kramer hvis den skal appellere til TV-publikummet. Da kan Håvard Bøkko måle seg i popularitet med både Aksel Lund Svindal og Petter Northug.

Nå er det viktig at skøyteforbundet ikke lenger motarbeider seg selv. I ytterste konsekvens kan rekrutteringen til skøytesporten bli skadelidende hvis Bøkko kommer så langt ut på et sidespor at han er ferdig som internasjonal toppidrettsutøver.

Eller at han blir så lei alt bråket at han legger skøytene på hylla så altfor tidlig. For Håvard Bøkko har rukket å bli et stort forbilde for dagens skøyterekrutter.

Bøkko har kommet så langt i sin karriere at de nye trenerne er overflødig for han. Og når han ikke lever i troen på at de er i besittelse av verken heksebrygg eller trylleformel, så er det like greit at Peter Mueller helt og fullt får iverksette den siste finpussen til Håvard Bøkko frem mot Vancouver-lekene. Det betyr at samarbeidet mellom Bøkko og Mueller bør få full legitimitet fra Norges skøyteforbund, og at Bøkko får benytte seg av de trenerne han vil. 

Det kan utgjøre forskjellen på gullmedalje og en femteplass.

De andre norske skøyteløperne ser ut til å trenge 4 år til for eventuelt å stille som medaljehåp i et olympisk mesterskap. Koss og Pedersen bør heller jobbe med disse løperne i et mer langsiktig perspektiv.

Nå er det ikke tid for stolthet og prinsipprytteri fra Norges skøyteforbund.

For norsk skøytesport fortjener all den heder og ære den kan få.