ABC Nyheter

James Lovelock har, i likhet med NASA's James Hansen, ikke høye tanker om hverken kvoter eller CO2 avgifter som løsning på klimakrisen. I utgangspunktet mener begge disse gigantene innen klimaforskning og biofysikk at vi ikke har en snøballs sjanse i helvete til å unngå meget alvorlige konsekvenser hvis vi fortsetter med den strategi vi til nå har valgt.

Lovelock på spørsmål om kvotesystemer kan redde oss:

Not a hope in hell. Most of the "green" stuff is verging on a gigantic scam. Carbon trading, with its huge government subsidies, is just what finance and industry wanted. It's not going to do a damn thing about climate change, but it'll make a lot of money for a lot of people and postpone the moment of reckoning.

Om karbonfangst:

That is a waste of time. It's a crazy idea - and dangerous. It would take so long and use so much energy that it will not be done. Om atomkraft: It is a way for the UK to solve its energy problems, but it is not a global cure for climate change. It is too late for emissions reduction measures.

I tillegg kan nevnes at også atomkraft nærmer seg "peak nuclear" og at utsiktene langt frem i tid ikke er spesiellt gode.

Lovelock mener imidlertid at en løsning finnes. Den er ikke i nærheten av å være på den politiske agendaen idag, og den er snublende nær en løsning jeg selv har grunnet på lenge. La meg forklare min ide først.

Karbonfangst industriellt er enormt energikrevende, og svært dyrt. I tillegg må karbon lagres som CO2 , altså gass, under trykk - en oppskrift på senere utslipp, da det kun skal en sprekk til for at gassen sakte men sikkert lekker ut igjen. Det er også umulig å tro at alle utslipp av CO2 skal legges i rør frem til nærmeste lagringsplass. Vi har lagringsplass i nordsjøen, de fleste land har ikke slike muligheter. Analyser viser uansett at i beste fall kan bare 10% av alle CO2 utslipp fanges inn på denne måten. Vitenskapen sier at vi må kutte over 80% bare for å nå togradersmålet.

Pins og godt humør er altså ikke nok, herr Solheim.

Trær bruker solenergi til å fange opp karbon, og gjør det helt gratis. Ved å hugge ned skog, forkulle den, og legge kullet i deponier som overdekkes, omtrent som søppeldeponier idag, bare i mye større skala, vil karbonet bli liggende fanget like godt som om det skulle være et naturlig kulldeponi. Energien fra forkullingen av trærne vil kunne brukes, og vil mer enn oppveie den energi som forbrukes til å kutte ned og transportere trærne.

Lovelocks forslag:

There is one way we could save ourselves and that is through the massive burial of charcoal. It would mean farmers turning all their agricultural waste - which contains carbon that the plants have spent the summer sequestering - into non-biodegradable charcoal, and burying it in the soil. Then you can start shifting really hefty quantities of carbon out of the system and pull the CO2 down quite fast.

En kombinasjon av mitt og Lovelocks forslag vil muligens være det mest effektive, spesiellt siden vi nå begynner å få dårlig tid. Vil slike tiltak ha effekt?

Yes. The biosphere pumps out 550 gigatonnes of carbon yearly; we put in only 30 gigatonnes. Ninety-nine per cent of the carbon that is fixed by plants is released back into the atmosphere within a year or so by consumers like bacteria, nematodes and worms. What we can do is cheat those consumers by getting farmers to burn their crop waste at very low oxygen levels to turn it into charcoal, which the farmer then ploughs into the field. A little CO2 is released but the bulk of it gets converted to carbon. You get a few per cent of biofuel as a by-product of the combustion process, which the farmer can sell. This scheme would need no subsidy: the farmer would make a profit. This is the one thing we can do that will make a difference, but I bet they won't do it.

Kull i landbruksjord er en jordforbedrer, men jeg tror karbon utenfra produksjonen må tilsettes for å oppnå best effekt. Vi kan få større avlinger, med mindre bruk av kunstgjødsel. Med tanke på hvor mye "naturlig" kull og fossilenergi som forbrukes per idag tror jeg også vi må spe på med trehugst og deponier også utenfor landbruket. Lovelocks plan er uten de inngrep i naturen som min nødvendigvis vil innebære - men det er da også ment som en kriseplan nødvendiggjort av vår kollektive dumhet. Og fornuftig administrert kan planen alikevel gjennomføres uten massedød i naturen - en sikker konsekvens av klimaforandring.

Vil vi gjøre det?

Lovelock er pessimist. Det gir ikke storkapitalen penger. Det gir heller ikke politikere avgiftsinntekter. Og til nå synes dette å være drivkraften bak alle politiske løsninger. Jeg er litt mer optimistisk. Folket kan tvinge igjennom slike løsninger hvis vi vil. Og da blir spørsmålet egentlig om vi virkelig vil. Mye tyder på at vi bør vurdere å ville nettopp slike løsninger. Lovelock spår om fremtiden:

I think it's wrong to assume we'll survive 2 °C of warming: there are already too many people on Earth. At 4 °C we could not survive with even one-tenth of our current population. The reason is we would not find enough food, unless we synthesised it. Because of this, the cull during this century is going to be huge, up to 90 per cent. The number of people remaining at the end of the century will probably be a billion or less. It has happened before: between the ice ages there were bottlenecks when there were only 2000 people left. It's happening again. I don't think humans react fast enough or are clever enough to handle what's coming up. Kyoto was 11 years ago. Virtually nothing's been done except endless talk and meetings.

Og dette er nettopp poenget. Dette er en problemstilling der politikere og kapital må tvinges til å gjennomføre tiltak. Det er opp til oss alle å tvinge dette igjennom.