ABC Nyheter

Iflg. ordboka defineres velferd  som "organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker".

Etter snart 10 år på attføring begynner jeg å bli en smule utålmodig. Det er absolutt ingen tilfredsstillende situasjon å gå år etter år på trygd og brenne inne med all energi i påvente av en avgjørelse fra Nav.      Man skal til enhver tid være tilgjengelig for innkalling, man har meldeplikt hver 14.dag (greit nok), man må ta strafferunder hos leger og neurologer fordi alle legerapporter skal overprøves , man får ikke feriepenger, man kan jo bare drømme om å ta seg en ferie uten å miste "eksistensgrunnlaget", og plutselig får man beskjed om at hvis man krever uførepensjon vil det bli avvist og i verste fall vil man ende opp som sosialklient.                                            Jeg kan jo jobbe når jeg er  smertefri, og som de aller fleste liker jeg selvfølgelig å ha noe å gå til, problemet er bare at prolapsene kommer som lyn fra klar himmel når som helst og jeg settes ut av sirkulasjon en dag eller to, en uke eller tre måneder. Livet forandrer seg plutselig. Rettighetene man har, eksisterer de kun på papiret?  Hvor er velferden når man trenger den?  Disse, og mange andre spørsmål får du svar på når du blir "syk".

I disse Nav-tider, hvor det fokuseres på at de syke må skjerpe seg kraftig for ikke å velte hele Norge i grøfta, er det kanskje systemet som er sykt. Her har vi en mer eller mindre feilslått Nav-reform og så skal det først og fremst fokuseres på de syke. Det enkleste her i verden er jo å stjele sukkertøy fra de små. De neste som får på pukkelen er arbeidsgiverne, som setter seg på bakbena fordi de ser altfor klart hvilke ulemper det medfører for bedriften å danse etter IA-pipen.

 La meg avslutte før jeg begynner å bli ufin, med å sitere en kommentar fra gårsdagens artikkel om at de syke må levere meldekort, av Benny Mikal Neraas;

Nødrett?                                                                                                                                                                                           "Det finnes vel noe i lovverket til den vannskjøttede ultrasovjetkommunistiske overadministrerte arbeiderparti-staten her om rett til å forsvare seg? Etter å ha vært permitert og hatt noen problemer med nav og deres manglende viten og manglende vilje til å lete opp riktige regler, og ikke minst vilje til å rette opp i ting når feilene først er oppdaget lurer jeg på om det å skyte alle ansatte, og de som styrer med det terrorsystemet der kan komme inn under nødrett? For dem som måtte være litt følsomme, lettskremte eller bare vil kverrulere litt vil jeg informere om at dette ikke er en trussel, men et retorisk spørsmål"!                                                                          Et "ufint", men velrettet sleivspark.

 Einar Skjæråsen skrev det så fint; "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke angår deg selv".             Har vi det for godt? Er vi nordmenn blitt så egoistiske at vi ikke kan ta vare på hverandre lenger, trenger vi en smileminister som reiser rundt i verden og øser ut pengene våre i hytt og pine på despoter og håpeløse prosjekter, penger som sårt trengs her hjemme til oppvekstvilkår, eldreomsorg, infrastruktur og velferd . Er vi bare en gjeng med ullhuer som godtar alt som kommer "ovenfra"? Det ser slik ut desverre.