ABC Nyheter

Italias lengst-regjerende statsminister har hatt et av sine tøffeste år siden han gikk inn i toppolitikken 1994, men til tross for massiv kjeft, rettssaker, etterforskning, beskyldninger om mafiatilknytning og pikante kvinnehistorier er han nærmest ubestridt som italienernes politiske leder.

Berlusconis annus horribilis

Dette har vært en ganske tøft år for Italias kontroversielle statsminister Silvio Berlusconi. Jordskjelvet som rammet L´Aquila førte til at rundt 40 000 mennesker fikk hjemmene sine ødelagt og statsministerens forsøk på trøst førte kun til massiv kritikk. Nå var det vel ikke annet å forvente etter en noksom ufølsom uttalelse: ”de kunne se det som en campingtur”. Så kom finanskrisen også til Italia med krisepakker og budsjettarbeid;  og som regjeringssjef for en av EUs største økonomier har han vært tungt involvert i reformprosessen med Lisboatraktaten.

Sist men ikke minst er det de personlige problemene. Disse rangerer fra pågående rettssaker hvor Berlusconi etterforskes for bestikkelser og mafiatilknytning, til de ekteskapelige problemene forårsaket av skilsmissen som kona Veronica Lario har begjært etter en enorm rykteflom hvor statsministeren ble beskyldt for å ha affære med en 18 år gammel modell og omgang med luksusprostituerte. Året ble avrundet etter en episode der en mentalt forstyrret mann gikk til fysisk angrep på Berlusconi etter et folkemøte.

Det er likevel noen lyspunkter for mannen. Sammenslåingen av Forza Italia, som best kunne beskrives som statsministerens egen fanklubb, og arvtagerne til nyfascistene Alleanza Nazionale til Il Popolo della Libertá har vært vellykket. Dessuten nyter han fortsatt stor popularitet, nesten oppsiktsvekkende når man tar i betraktning all kritikk som kontinuerlig hagler mot ham. Så kommer også det faktum at opposisjonen på venstresiden er håpløst sterkt splittet med hyppige lederskifter og sviktende oppslutning.

Berlusconis politiske karriere                 

Silvio Berlusconis politiske karriere startet ved valget 1994 da han med sitt nystartede parti Forza Italia feide inn i rikspolitikken som et friskt pust og dannet regjering i allianse med de reformerte nyfascistene i Alleanza Nazionale ledet av Gianfranco Fini og de xenofobiske separatistene i Lega Nord ledet av Umberto Bossi. Det italienske partisystemet hadde på det tidspunktet vært gjenstand for noe som best kan beskrives som et massivt jordskjelv der de to største og dominerende partiene gjennom hele etterkrigstiden; det kristeligdemokratiske partiet, Democrazia Cristiana og sosialistpartiet hadde blitt oppløst. Veien var derfor åpen for nye partier og nye ledere.

Silvio Berlusconi var en politisk novise men på ingen måte ukjent for italienerne. Velkjent som en svært suksessfull styrtrik forretningsmann som gjennom sin kontroll av medieselskapet Fininvest har eierskap i TV, forlag og film og ikke minst fotballklubben AC Milan. Hans første regjering satt litt over et halvt år før de ble felt i en mistillitsdebatt. Samarbeidet mellom Berlusconi og Bossi hadde da blitt forverret. Forza Italia og Alleanza Nazionale var konservative partier som ønsket et sterkt samlet Italia. Til forskjell fra Lega Nord som er en samling av flere regionale partier som ønsker mer selvstyre for de nord-italienske regionene som bl.a. Veneto, Lombarda, Piemonte og Toscana.

Berlusconi har likevel klart det kunststykket å holde sentrum-høyre koalisjonen samlet i tiden etter at hans første regjering måtte gå av januar 1995. Både i opposisjonsårene fra 1995-2001 og fra 2006-2008 og i han andre og tredje regjeringsdannelser fra 2001-2006 og siden 2008.

Karismatisk og egenrådig

Den kontroversielle 73-åringen er karismatisk og egenrådig. Med sin estimerte formue på 36 milliarder kroner er han Italias tredje rikeste. Beryktet som han er for en rekke famøse påstander om politiske motstandere og sjåvinistiske uttalelser om italienske kvinner er han hatet av sine politiske motstandere. Men like fullt går det rett hjem hos svært mange italienere og på den italienske sentrum-høyresiden er han en ubestridt ener. Dessuten har flesteparten av italienerne, uavhengig av politisk ståsted stor respekt for måten han har bygget opp sin gigantformue og nettverk fra bunnen av.

Beskyldninger om samarbeid med mafiaen har fulgt Berlusconi som forretningsmann og politiker i en årrekke. Han er derimot ikke den første toppolitikeren som har fått en slik mistanke kastet over seg. Giulio Andreotti, eller Il Divo som han kalles har hatt en av de lengste og mest fremgangsrike karrierene i italiensk politikk. Syv ganger statsminister, partiboss i det nå nedlagte Democrazia Cristiana gjennom store deler av etterkrigstiden, medlem av det italienske parlament siden 1946, nå som senator på livstid har han i likhet med Berlusconi vært mistenkt for å ha nære forbindelser med spesielt den sicilianske mafia Cosa Nostra.

Etterforskere og dommere har så langt lagt frem bunkevis av dokumenter som skal bevise Berlusconis forsøk på bestikkelser av advokater, forretningsmenn og politiske kolleger men har aldri klart å få en dom. Godt hjulpet av sine lojale partikolleger har Berlusconi klart å få hamret gjennom en rekke lover i parlamentet som gir ham immunitet.

Stayerevne

Det sier mye om det politiske systemet og rettssystemet at man så langt, til tross for en rekke veldokumenterte påstander ikke har klart å få has på EUs mest kontroversielle regjeringssjef. Videre sier det mye om hvor impotent opposisjonen er. Men til syvende og sist sier det også noe om Silvio Berlusconis stayerevne. Han vil selv bestemme tidspunktet for sin politiske avgang og ingenting tyder på at det vil hende med det første.