Riksadvokaten mener straffenivået på noen områder kan ha blitt for høyt

Mens antall fengselsdøgn har økt med 70 prosent de siste årene, har det vært en nedgang på 15 prosent i antall dommer som er sendt til kriminalomsorgen. Ifølge Statistisk sentralbyrå falt dessuten antall anmeldte lovbrudd med 16 prosent fra 2006 til 2016.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til Rett24 at han mener straffenivået nå er tilstrekkelig høyt.

– På noen områder er det derimot etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt, sier Busch som har jobbet for å heve straffene på flere områder, som drap, overgrep mot barn, voldtekt, blind gatevold og gjentatt vinningskriminalitet.

Sovevoldtekt og menneskehandel

Busch mener det er for liten forskjell i straffenivået for eksempelvis såkalte sovevoldtekter og menneskehandel til prostitusjon.

– For eksempel er fire års normalstraff for såkalte sovevoldtekter svært strengt, uten at jeg på noen måte skal nedtone alvoret ved denne typen overgrep. Sammenlignet med visse andre typer lovbrudd, som for eksempel en sak i Høyesterett i 2016 der straffen for menneskehandel og prostitusjon var bare ett år og seks måneder mer, synes det å være en viss ubalanse, sier riksadvokaten.

I den aktuelle saken ble hovedmannen dømt til fem år og seks måneders fengsel for organisert menneskehandel for å ha utnyttet to bulgarske kvinner til prostitusjon i Norge over en ettårsperiode.

– Verdien av en human og moderat strafferettspleie kan vanskelig overvurderes. Straffeskjerpelser skal være meget godt begrunnet, både behovet og forventet effekt må vurderes, sier Busch.

Ønsket 40 års fengsel

Den nye straffeloven , som trådte i kraft 1. oktober 2015, har blant annet et sterkere vern mot overgrep mot barn enn tidligere, og strafferammen ble også skjerpet for vold i nære relasjoner. Grove terrorhandlinger fikk en strafferamme på inntil 30 år.

I vår foreslo regjeringen blant annet å øke maksstraffen til 26 års fengsel for lovbrytere som dømmes for flere lovbrudd der strafferammen er over 15 års fengsel. Opprinnelig ønsket imidlertid regjeringen å heve dagens maksimumsstraff til 30 år, samt heve strafferammen for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten til 40 år.

Regjeringen gikk imidlertid på et kraftig nederlag, og ble avspist med endringer i erstatningsreglene om styrket oppreisningsvern ved krenkelser som er begått av flere i fellesskap. I justiskomiteen på Stortinget påpekte Ap og Sp at behandlingstiden i Stortinget var så kort at de kalte det uansvarlig. Det ble også vist til at både Riksadvokaten og Høyesterett hadde fastslått at lovforslaget ikke hadde vært grundig drøftet.

– Giftig substans

Marius Dietrichson, lederen for Forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener tallene viser at de siste årenes straffeskjerpelser har vært unødvendige. Han tror ikke at strengere straffer har redusert kriminaliteten, og viser til at antall lovbrudd går ned i både Oslo, Norge for øvrig og hele den vestlige verden.

Dietrichson tror politikken bygger på grunnleggende misforståelser om at kriminaliteten går opp og at folk flest ønsker strengere straffer.

– Undersøkelser viser at folk flest synes at straffene er strenge nok. Kombinerer man disse to misforståelser, blir det en giftig substans, sier Dietrichson.