Europarådet om omstidt ungarsk lov: – NGO-loven har legitimt formål

I EU-PARLAMENTET: Ungarns statsminister Viktor Orbán forsvarte seg mot EU-parlamentarikeres anklager i EU-parlamentet 26. april.
I EU-PARLAMENTET: Ungarns statsminister Viktor Orbán forsvarte seg mot EU-parlamentarikeres anklager i EU-parlamentet 26. april. Foto: Den europeiske union
Artikkelen fortsetter under annonsen

Loven det ungarske parlamentet vedtok om åpenhet hos utenlandsk-finansierte organisasjoner, får i hovedsak godkjent-stempel fra Europarådet, men kritiseres for å gå for langt i virkemidlene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske regjeringen uttrykte onsdag bekymring om parlamentsvedtaket i Ungarn om en ny lov som pålegger åpenhet fra organisasjoner som får støtte fra utlandet.

Men Europarådets kommisjon for lovverk i demokratier, Venice Commision, anerkjenner i en fersk vurdering målsettingen ved loven om å sikre åpenhet i sivile organisasjoner.

Det var den ungarske justisministeren László Trócsányi som på grunn av kritikken som ble reist mot utkastet til lov, sendte det til Venice Commision for vurdering.

Loven kan også bidra til å motvirke hvitvasking av penger og finansiering av terrorvirksomhet, heter det i rapporten.

NTB skriver at loven vil «brennemerke» organisasjonene i Ungarn og «svarteliste» dem som får EØS-midler fra Norge.

Les også: Ungarns justisminister Trócsányi: – Selv må jeg stå i en røntgenmaskin

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nøytralt, men stygge omstendigheter

Loven pålegger organisasjoner som får pengestøtte fra utlandet, å opplyse om dette. Det er en nøytral betegnelse, i motsetning til begrepet «utenlandsk agent» som er pålagt tilsvarende organisasjoner i Russland, påpeker Venice Commision.

Når det er sagt, fortsetter rapportørene:

Selv om merkelappen er nøytral, risikerer loven å ramme organisasjoner på grunn av nedsettende offentlige uttalelser om slike organisasjoner. Kampanjepregede uttalelser fra offentlige organer har stemplet organisasjoner på en måte som gjør noen bestemmelser problematiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommisjonen mener også at noen av bestemmelsene i loven går for langt. Blant annet slår den ned på at organisasjoner som ikke lenger får utenlandsk støtte, må vente tre år før den kan droppe opplysningen om at den er utenlandsfinansiert.

Videre er det et urimelig krav at opplysningene skal nevnes i alle publikasjoner og i pressemateriell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommisjonen mener også det er unødvendig å liste opp andre sponsorer enn de største.

I Norge er til sammenlikning partiene forpliktet til å kjenne opprinnelsen til hver eneste krone de får i pengegaver. Det fører for eksempel til at drøyt 600 kroner i inntekter på MDGs regnskap for 2016, må sendes til staten, da partiet ikke kjenner avsendernes navn.

– I USA og EU også

Den ungarske regjeringstalsmannen Zoltán Kovács framholder at andre land også har liknende lover. USA har for eksempel Foreign Agents Registration Act, skriver Kovács.

Loven fastslår at dersom du opptrer på vegne av utenlandske interesser, er du forpliktet til å oppgi det, opplyse om de utenlandske aktørene og verdien av kontakten.

Han omtaler også EU-parlamentarikeres bekymring for og forslag om tiltak mot finansiering av visse frivillige organisasjoner, som Politico har omtalt.

Les også: EU-parlamentet trykker på «atom-knapp» mot Ungarn