Seks dager som endret Midtøsten

Israel okkuperte store områder fra nabolandene under seksdagerskigen i 1967, noe som har bidratt til konflikter i Midtøsten i alle år siden.
Israel okkuperte store områder fra nabolandene under seksdagerskigen i 1967, noe som har bidratt til konflikter i Midtøsten i alle år siden. Foto: Scanpix Sverige / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

50 år har gått siden seksdagerskrigen i Midtøsten, som etterlot et åpent sår som har bidratt til konflikter i regionen siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Litt over klokka 7 om morgenen 5. juni 1967 tok over 180 israelske kampfly av fra sine baser og satte kursen sørover mot Egypt.

Kort tid etter var ti flybaser i nabolandet bombet, uten at ett eneste egyptisk fly hadde kommet på vingene.

Én time senere sendte israelsk radio ut en falsk melding om at det var Egypt som hadde gått til angrep, men at de egyptiske flyene var blitt avskåret i lufta.

Israels offisielle versjon er fortsatt at Egypt planla et angrep, selv om daværende forsvarsminister Yitzhak Rabin i regjeringsmøter medga at det ikke var noe som tydet på at egypterne ville gå til krig.

Overfor omverdenen hevdet og hevder Israel derimot fortsatt det motsatte. Egypts leder Gamal Abdel Nasser hadde noen uker tidligere stengt Tiranastredet mellom Egypt og Saudi-Arabia for israelsk skipsfart, noe Israel betegnet som en krigshandling. Det til tross for at det knapt hadde gått et israelsk skip gjennom stredet på flere år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til unnsetning

Jordan og Syria kom Egypt til unnsetning og angrep Israel fra hver sin front, men med det egyptiske flyvåpenet satt ut av spill, var de tre landene sjanseløse.

Protestene fra omverdenen var krasse, og FNs sikkerhetsråd krevde alt dagen etter krigsutbruddet øyeblikkelig stans i kamphandlingene.

Selv ikke da israelske fly og marinefartøy senket det amerikanske overvåkingsskipet USS Liberty rett utenfor kysten av Sinaihalvøya 8. juni, grep omverdenen inn. 34 amerikanere ble drept og over 170 såret i angrepet, som Israel i ettertid hevdet var en feiltakelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

USAs daværende utenriksminister Dean Rusk festet aldri lit til israelernes versjon, og flere eksperter tror senkningen var et forsøk på å hindre at omverdenen fikk innblikk i hva som faktisk skjedde.

Aktuelt: Israels okkupasjon runder 50 år

Okkuperte store områder

Israel hevdet at Egypt angrep først, noe israelske ledere og historikere i ettertid har medgitt var en løgn. Foto: Anonymous / AP
Israel hevdet at Egypt angrep først, noe israelske ledere og historikere i ettertid har medgitt var en løgn. Foto: Anonymous / AP

I løpet av seks dager okkuperte israelske styrker Sinaihalvøya og Gazastripen som da var kontrollert av Egypt, Vestbredden og Jerusalem som var kontrollert av Jordan, og Golanhøydene i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av de over 20.000 soldatene som ble drept i krigen, var under 1.000 israelske.

Israels daværende statsminister Levi Eskhol var blant de første som innså at okkupasjonen av de palestinske områdene kunne føre til et internasjonalt stemningsskifte for Israel, som fram til da hadde hatt stor sympati internasjonalt.

– Vi sitter nå med to befolkninger, en av dem nyter godt av alt av sivile rettigheter, mens de andre nektes alle rettigheter. Et slikt bilde av to klasser av innbyggere er vanskelig å forsvare, selv i den spesielle konteksten av jødisk historie. Verden kommer til å ta frigjøringsbevegelsens side, advarte Eskhol fem dager etter at krigen var over.

FNs sikkerhetsråd krevde noen måneder senere full israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene, men USA har i alle år hindret rådet i å vedta straffetiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinaihalvøya.

Les også: Trump besøkte Jerusalems okkuperte gamleby

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen fred for palestinerne

Israel okkuperte Sinaihalvøya fra Egypt under seksdagerskrigen i 1967, men inngikk en fredsavtale med nabolandet og trakk seg ut av området i 1979. Syria har derimot ikke fått tilbake Golanhøydene og palestinerne på Vestbredden har levd under okkupasjon i 50 år. Foto: Anonymous / AP
Israel okkuperte Sinaihalvøya fra Egypt under seksdagerskrigen i 1967, men inngikk en fredsavtale med nabolandet og trakk seg ut av området i 1979. Syria har derimot ikke fått tilbake Golanhøydene og palestinerne på Vestbredden har levd under okkupasjon i 50 år. Foto: Anonymous / AP

Osloavtalene fra 1993 sikret palestinerne selvstyre i åtte befolkningssentre på Vestbredden og skulle være første steg på veien mot full israelsk tilbaketrekning. Slik gikk det ikke, og israelske styrker har i alle år siden kommet og gått som de vil, også i de palestinskstyrte områdene. Israel bestemmer også hvem og hva som slipper inn og ut av området.

I 2005 trakk de israelske styrkene seg ut av Gazastripen, men enklaven har siden vært beleiret og gjenstand for enn streng israelsk blokade.

Nærmere 5 millioner palestinere lever derfor fortsatt under israelsk okkupasjon eller kontroll.

Reportasje: Hamas: – Vi vil fortsette å kjempe mot Israel

Seksdagerskrigen:

* 5. juni 1967 gikk over 180 israelske kampfly til angrep mot flybaser i Egypt.

* Store deler av det egyptiske flyvåpenet ble satt ut av spill, uten å komme på vingene.

* Israel hevdet at det var Egypt som startet krigen.

* Jordan og Syria kom Egypt til unnsetning, men de tre landene led store tap.

* Da en våpenhvile ble inngått 11. juni 1967, var over 20.000 soldater drept, under 1.000 av dem israelske.

* Israel hadde okkupert Sinaihalvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

* FNs sikkerhetsråd har slått fast at okkupasjonen var ulovlig og krever full tilbaketrekning.

* I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinaihalvøya, men holder fortsatt Golanhøydene og de palestinske områdene i et jerngrep.