De Grønne vil vrake biler i by og bygd

Partiets målsetting er å få tilslutning fra 5 prosent av velgerne i høstens stortingsvalg, ifølge partiets nasjonale talsperson Une Bastholm.

Til helgen holder partiet sitt landsmøte på Lillehammer, og tirsdag inviterte De Grønne til pressekonferanse.

– Å komme over sperregrensen er målet vårt. Målet er 5 prosent, og da vil vi få en gruppe med sju til ni personer på Stortinget, sier Bastholm.

– Vårt mål er at neste regjering skal være avhengig av støtten til Miljøpartiet De Grønne for å kunne regjere. Det fikk vi til i Oslo. Vi viste i Oslo at vi også kan flytte store partier som Ap, legger hun til.

Ifølge Bastholm åpner De Grønne for samarbeid med alle partier med unntak av Fremskrittspartiet.

Vil ha bilene vekk fra storbyene

Et mindretall i programkomiteen vil ha 10 prosent av bilene i distriktene bort innen 2030. Disse vil samtidig ha inn et krav om at biltrafikken i storbyene skal reduseres med en tredel innen 2030.

Sentralstyret støtter i sin innstilling flertallets krav om at biltrafikken reduseres med 20 prosent i storbyområdene i løpet av neste stortingsperiode.

Intern uenighet og dissens er det også om hvor fort fossile personbiler skal fases ut i Norge.

Det nye partiprogrammet skal meisles ut under helgens landsmøte på Lillehammer.

Les også: Tre biler som får Miljøpartiet De Grønne til å se rødt

«Kjøttfri dag»

Totalt er det 13 dissenser i programutkastet. Blant annet blir det diskusjon om hvorvidt det skal stilles krav til 50 prosent økologisk eller lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp.

Landsmøtet skal også ta stilling til om offentlige kantiner må ha én kjøttfri dag i uken. Sentralstyret støtter imidlertid dissensen om at MDG skal nøye seg med å jobbe for «et godt vegetartilbud i offentlige kantiner».

Et annet forslag tar til orde for å utrede straffeavgift for land som ikke følger opp Parisavtalen og andre miljøavtaler.

Også forslag som stemmerett for 16-åringer og sperregrense på 2 prosent ved stortingsvalg vil skape debatt. Sentralstyret støtter et forslag om å avvikle BSU-ordningen. Og KRLE-faget i skolen skal erstattes av faget FRED – filosofi, religion, etikk og demokrati.

Les også: MDG: – Det er ingen menneskerett å kjøre bil

Store omlegginger

De Grønnes programutkast er ellers gjenkjennelig. Det skal bli dyrere å bruke plastemballasje, reise med fly, bruke fossilbil og spise kjøtt, men billigere å velge miljøvennlig. Via klimabelønning skal inntekter fra enkelte avgifter deles ut igjen til innbyggerne.

MDG vil jobbe for å redusere arbeidstiden for heltidsarbeid, slik at redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning. Men det er dissens i dette spørsmålet.

I den overordnede økonomiske politikken vil MDG fase ut olje- og gassnæringen over en 20-årsperiode og legge vekt på «livskvalitet og økologisk bærekraft» fremfor økonomisk vekst.

Samtidig er programforslaget fullt av kostbare klimaløfter. For å finansiere en grønn omstilling mener MDG det er «rom for en viss økning i det samlede skatte- og avgiftsnivået».

Luftige visjoner er det også plass til. Sentralstyret støtter et endringsforslag om i neste stortingsperiode å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København som kan dekke både gods- og persontrafikk.

Les også: MDG: – Absurde planer om firefeltsveier

Sliter på målingene

MDG fikk et gjennombrudd ved forrige valg, da partiets talsperson Rasmus Hansson ble valgt inn på Stortinget.

Partiet tok mål av seg til å vokse mot nivået til søsterpartier i Sverige og Tyskland fram mot 2017, men ifølge meningsmålingene har utviklingen snarere stagnert.

Etter en lang periode med oppslutning på over 4 prosent i 2015 har partiet nå ikke vært over sperregrensen siden januar i fjor.

De siste tre månedene har MDG hatt en oppslutning på 2,7 prosent i gjennomsnitt på landsdekkende målinger, ifølge pollofpolls.

MDGs to talspersoner Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson er ikke på valg i år.

Derimot er Lars Gaupset innstilt som ny partisekretær.