Stemmer/Penger:Offentlig tjenestepensjon er slett ikke så god som mange tror

Jeg møter fortsatt mange som tror at de med offentlig tjenestepensjon ikke blir berørt av pensjonsreformen. Begrunnelsen er så godt som alltid den samme; partene i tariffoppgjøret ble jo i sin tid enige om å videreføre bruttogarantien på to tredjedeler av sluttlønn.

Det er i og for seg riktig, men det betyr ikke at man ikke blir berørt av pensjonsreformen.

Reglene i folketrygden gjelder alle, uavhengig av hvor man måtte jobbe. Pensjonen fra folketrygden er avhengig av inntekt, ikke av hvor man jobber. Det partene ble enige om i tariffoppgjøret angår den delen av pensjonen som kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden (tjenestepensjonen). Det mange ikke er klar over er at tidligere garanti om et totalt ytelsesnivå (summen av alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen) på to tredjedeler av sluttlønnen ved 67 år for de aller fleste slett ikke gjelder lenger.

Les også: Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»

I 2009 ble offentlig tjenestepensjon vesentlig endret

Riktignok inneholdt tariffoppgjøret en bestemmelse om at bruttogarantien om totredjedeler av sluttlønnen skulle videreføres. Men tariffoppgjøret inneholdt også en formulering om at tjenestepensjonen skulle levealdersjusteres og reguleres etter samme regler og fra samme tidspunkt som endringene i folketrygden.

Konsekvensene av nye regler for reguleringen innebærer dette er lavere regulering på alderspensjon under utbetaling enn tidligere regler.

Mens løpende alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger frem til 2011 ble regulert med den generelle lønnsreguleringen i samfunnet (G), reguleres den nå på samme måte som løpende alderspensjon fra folketrygden;

lønn (G) deretter fratrukket 0, 75 prosent.

Den største endringen er imidlertid dette med at også tjenestepensjonen skal levealdersjusteres.

Lavere årlig pensjon på grunn av økt levealder gjelder altså ikke bare for alderspensjonen fra Nav, men også for den delen av pensjonen som kommer fra tjenestepensjonsordningen.

De to viktigste elementene for å begrense kostnadsutviklingen i folketrygden (ny reglering og levealdersjusteringen) gjelder følgelig også for den offentlige tjenestepensjonen.

De som er født før 1959 fikk riktignok en individuell garanti om 66 prosent av sluttlønn ved fylte 67 år, gitt full opptjening. De eldste får med andre ord kompensert for deler av levealdersjusteringen i folketrygden.

For alle andre gjelder ingen tilsvarende garanti.

Les også: Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

Fortsatt garanti om 66 prosent, men ikke ved 67 år

Med unntak av de eldste (født før 1959) som med full opptjening altså har en garanti om 66 prosent ved fylte 67 år, vil alle andre måtte belage seg på jobbe lengre enn til 67 år for å være garantert nivået på 66 prosent.

I praksis medfører levealdersjuteringen at økt levealder gir lavere årlig pensjon med mindre man velger å kompensere ved å jobbe lengre. Øker levealderen og man skal nå garantinivået på 66 prosent, må man følgelig jobbe lenger enn til fylte 67 år. Har man full opptjening og velger å fratre ved 67 år, har man riktignok en garanti for det totale ytelsesnivået, men det er slett ikke 66 prosent!

Jo yngre man er, desto lavere er garantinivået ved fylte 67 år.

En som født i 1988 vil for eksempel måtte belage seg på å jobbe til 72 år og 3 måneder for å ha en garanti på 66 prosent. Velger vedkommende å fratre ved fylte 67 år, er garantinivået bare på rundt 52 prosent.

1961-generasjonen må belage seg på å jobbe til 69 år for å nå garantinivået på 66 prosent. Ved fylte 67 år er garantinivået (gitt minst 30 års opptjening) i underkant av 60 prosent.

(Innlegget fortsetter under illustrasjonen)

Illustrasjon viser antatt garantinivå for den enkelte ved fylte 67 år.

Den blå linjen viser hvordan ytelsesnivået for offentlig tjenestepensjon var før pensjonsreformen (66 prosent gitt full opptjening), mens den stiplede linjen viser dagens garantinivået ved 67 år for ulike årskull. Beregningene er selvsagt basert på prognoser for antatt levealder. Som man også ser av illustrasjonen har de som er født i 1958 eller tidligere en individuell garanti som gjør at de «løftes opp» på 66 prosent-nivået, selv om levealdersjusteringen skulle tilsi noe lavere pensjon ved 67 år.

Les også: Pensjonseksperter reagerer på Vedums «pensjonsran»-utspill

Ukjent tjenestepensjon for alle født etter 1953

Som nevnt har ansatte med offentlig tjenestepensjon en garanti for et totalt ytelsesnivå, som altså for de aller fleste ikke lenger er 66 prosent ved fylte 67 år.

Det som er ganske utrolig er at samordningsreglene for alle som er født etter 1953 ennå ikke er på plass. Det betyr i praksis at man vet det totale ytelsesnivået, men ikke splitten med tanke på hvor mye som utbetales fra selve tjenestepensjonsordningen i tillegg til pensjonen fra folketrygden.

Hvor mye man faktisk får utbetalt fra tjenestepensjonsordningen opparbeidet gjennom jobben vet man altså ikke!

AFP i offentlig sektor ikke endret annet enn ny regulering

AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning. Skal man ha noen glede av ordningen må man slutte helt eller delvis før fylte 67 år. Jobber man fullt til 67 år, har man følgelig ikke benyttet seg av ordningen. Det er vel og bra, men også en utfordring.

Les også: AFP – et verdifullt gode om man oppfyller kravene

Innføring av levealdersjusteringen forutsetter jo at man kompenserer med å jobbe utover 67 år dersom man skal nå garantinivået på 66 prosent (med unntak av de som har full opptjening og er født før 1959). Kompensasjon for levealdersjusteringen kan først gjøres fra fylte 67 år. Det passer dårlig med en AFP ordning som forutsetter at man fratrer.

Det er neppe særlig praktisk for mange å gå av med full AFP i fem år for deretter starte å jobbe igjen for å kompensere for levealdersjusteringen.