Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Siden 2010 har referanseindeksen for fondet hatt 60 prosent aksjer, inntil 5 prosent eiendom og resten obligasjoner. Nå anbefaler Norges Bank å justere andelen aksjer opp til 75 prosent.
Dette vil ifølge sentralbankens analyser kunne gi en forventet realavkastning på 2,5 prosent fra oljefondet de kommende ti årene. Dette er en halv prosent høyere avkastning enn ved å fortsette med dagens sammensetning.
Rådet kommer etter at Finansdepartementet i februar ba Norges Bank om å vurdere om forventet avkastning i aksjer og obligasjoner har endret seg.
I analysen som visesentralbanksjef Egil Matsen presenterte torsdag, slår Norges Bank fast at det er mye som taler for at avkastningen på obligasjoner blir lav framover.
– Basert på våre analyser mener vi at 0,25 prosent er et rimelig anslag på forventet realavkastning på obligasjoner de neste ti årene, sier Matsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvkastningen på aksjer og obligasjoner beveger seg ikke i takt. Obligasjonsandelen i fondet er med på å redusere svingningene i både avkastning og verdi. Men den tradisjonelle samvariasjonen mellom aksjer og obligasjoner har endret seg. Norges Bank argumenterer for at fondet nå trenger en lavere andel obligasjoner for å holde svingningene på samme nivå.
– Lavere samvariasjon betyr at obligasjoner demper risikoen ved aksjeinvesteringer mer effektivt enn før. Investorer kan dermed være villig til å godta lavere forventet avkastning på obligasjoner med lang løpetid, sier visesentralbanksjefen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kronen styrker seg i ly av oljeoppgang
En høyere aksjeandel øker også risikoen. Store kriser i finansmarkedene oppstår hyppigere og med større styrke enn tidligere, slår Norges Bank fast. Da finanskrisen slo inn i 2008 falt fondets referanseindeks med hele 40 prosent. Med dagens fondsstørrelse og aksjeandel ville det gitt et verdifall på svimlende 1.700 milliarder kroner. Det tilsvarer 65 prosent av brutto nasjonalprodukt i Fastlands-Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det dype fallet i finanskrisen ble avløst av en rask innhenting i aksjemarkedet.
– Erfaringene fra finanskrisen tyder på at forvaltningsmodellen for oljefondet er egnet til å tåle perioder med store verdifall. Vi bør imidlertid huske at fondets verdi i kroner ikke falt mye under finanskrisen, på grunn av høy tilførsel av oljeinntekter og en sterk svekkelse av kronen, sier Egil Matsen.
Les også: Huseiernes Landsforbund: – Lånehaiene må stoppes
Visesentralbanksjefen argumenterer også for å se på verdien av den norske petroleumsformuen som summen av oljefondet og verdien av olje- og gassreservene på sokkelen. Da blir det mer risikofylt å beholde olje og gass i bakken enn å plassere formuen i verdipapirer.
– For ti år siden var anslått verdi av reservene mer enn dobbelt så høy som oljefondet. I dag er dette forholdet snudd. Mer enn to tredeler av statens anslåtte petroleumsformue ligger nå i fondet, sier Matsen.
Les også:
Australsk kampanje for å få oljefondet ut av flyktningselskap
Selskap i Oljefondets portefølje anklaget for forbindelser til IS
