Hensynet til norske bankers konkurranseevne i EU:Vil gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital

Finansminister Siv Jensen.
Finansminister Siv Jensen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare 1,6 prosent av norske finansaktørers forvaltningskapital befinner seg i utlandet. Det er tilstrekkelig til at Siv Jensen og regjeringen vil flagge ut norsk suverenitet over Finanstilsynet til EU.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske banker har nesten ikke aktivitet ute i Europa, mens utenlandske banker står for en fjerdedel av innskudds- og lånemarkedet i Norge.

Likevel er hensynet til norske bankers konkurranseevne i EU-markedet en viktig begrunnelse for at H, Ap og Frp nå ønsker å flagge ut selvstyret over finansmarkedet til EUs finanstilsynsorganer – via overvåkingsorganet ESA.

På spørsmål fra Senterpartiets stortingsrepresentant Heidi Greni kommer finansminister Siv Jensen (Frp) med oppsiktsvekkende tall tatt i betraktning at hun og regjeringen vil gå til den største suverenitetsavståelsen til EU siden EØS-avtalen ble innført.

Les også: – Frekt å si at dette ikke handler om å avstå suverenitet!

Her er summene der ute

Norske finansaktørers interesser viser seg å være forsvinnende små der ute.

Tvert imot er det Norge som oversvømmes av utenlandske banker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Heidi Greni ville vite hvor stor forvaltningskapital norske banker har i Norge og i utlandet, og hvor stor kapital utenlandske finansinstitusjoner har her til lands.

Svaret er at norske banker og andre kredittinstitusjoner hadde en samlet forvaltningskapital i Norge på 5328 milliarder kroner ved utgangen av 2015.

I utlandet hadde de norske finansinstitusjonene «kun» 85 milliarder kroner.

Med andre ord vil regjeringen og stortingsflertallet gi opp norsk suverenitet for Finanstilsynet av hensyn til konkurranseevnen på EU-markedet til en næring som for tida har 1,6 prosent av sin kapital ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Summen av norsk forvaltningskapital i EU er trolig mindre enn som så. Tallet dreier seg om all kapital i utlandet, da finansministeren ikke kan si hvor mye av dette som er i EU.

Les også: Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU i Norge, ikke omvendt

Hva så med det omvendte – hvor stor andel har utenlandske banker i Norge?

Siv Jensen oppgir at utenlandske banker og datterbanker har 22 prosent av innskuddsmarkedet i Norge.

I utlånsmarkedet har utenlandske banker og deres døtre i Norge hele 27 prosent.

Les også: Én mann i ESA skal regjere over finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein

– Kan risikere innskuddsgarantien vår

– Man prater om harmonisering med EUs finanssystem som om det er liv om å gjøre. Så viser det seg at det bare er noen særinteresser, sier Christian Anton Smedshaug, forfatter av boka «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv», til tallene fra Siv Jensen.

Finansnæringens organisasjon Finans Norge har ivret sterkt for at Norge skal legge seg under EUs finanstilsynsordninger.

– Vær oppmerksom på at Finans Norge representerer alle som driver i bransjen i Norge, ikke bare norskeide banker, sier Smedshaug og nevner Danske Bank og Nordea som eksempler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er det ikke viktig at norske banker får like konkurransevilkår som EUs banker?

– Tallene tyder på at utenlandske finansinstitusjoner ikke har problemer med å gå inn i det norske systemet med dagens regelverk. Da er det lite som tyder på at det skulle være problemer andre veien.

– Husk også at garantien for innskuddene vi har i banken, dekker opp til 2 millioner kroner i dagens norske ordning, under halvparten i EUs. Hvor lett blir det å opprettholde innskuddsgarantien med EUs regime? spør Smedshaug.

– EUs finanstilsyn kan heller ikke sies å ha lykkes spesielt godt hvis vi ser på Hellas, Italia og den globale bekymringen for Deutsche Bank og Kommerzbank, sier Smedshaug.

Les Heidi Grenis spørsmål og finansministerens svar her.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Christian Anton Smedshaug.