NORSK FINANSTILSYN? – Dette må du ikke gjøre! sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland (til venstre) til finansminister Siv Jensens forslag om å legge norsk finanssektor under kontroll fra Brussel og Luxembourg. Foto: NTB scanpix
Første gang Grunnlovs-bestemmelse brukes i EØS-avtalen:Nei til EU i harnisk: Regjeringen vil oppgi norsk suverenitet over finanstilsynet
Regjeringen går inn for en av de største avgivelsene av suverenitet siden inngåelsen av EØS-avtalen: Øverste myndighet for norsk finanssektor flyttes til Brussel og Luxembourg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Finansminister Siv Jensen (Frp) bedyret lenge at norsk selvråderett over finanstilsynet er hellig. Nå har hun etter årelange forhandlinger med EU gitt etter.
Regjeringen foreslår for Stortinget at den øverste myndigheten over norsk finanssektor blir underlagt EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel, og i ytterste konsekvens EFTA-domstolen i Luxembourg.
Avgivelsen av norsk suverenitet er så omfattende, at Stortinget for første gang skal behandle saken etter Grunnlovens §115, som krever tre fjerdedels flertall med minst to tredeler av stortingsrepresentantene til stede.
Stortinget vil avgjøre saken før sommeren.
Les Siv Jensen juni 2014: – Vi skal beholde kontrollen med Finanstilsynet
Men nå: Frp åpner for å oppgi suverenitet på mange nye områder
Les også: Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForlanger veto mot utenlandsk kontroll
Nei til EUs leder Kathrine Kleveland roper varsko før en høring i Stortinget torsdag om forslaget om å overta åtte EU-forordninger om finanstilsyn, som innebærer en betydelig avgivelse av suverenitet.
– Nei til EU mener at denne omfattende avståelsen av suverenitet til ESA og i praksis EU-organer, er uakseptabel, sier hun til ABC Nyheter.
– Enten må regjeringen tilbake til forhandlingsbordet for å få til en løsning der Norge kun blir folkerettslig bundet, slik at regelverket håndheves av nasjonale finansmyndigheter. Hvis ikke, må Norge bruke vetoretten og si nei til innføring av regelverket i EØS, sier Kleveland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBetingelsen EU har satt for at Norge skal få samarbeide om internasjonal overvåking av finansmarkedene i disse finanskrise- og skatteflukttider, er at Norge oppgir den nasjonale selvråderetten over det norske Finanstilsynet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes Siv Jensen oktober 2014: Vil be Stortinget overføre finansmakt til Brussel
Finanssektoren som «saklig begrenset»
Stortinget har i alle år siden EØS-avtalen ble innført, overført suverenitet i form av større og mindre lovendringer som tilpasser Norge til EU.
Juss-forskeren Eirik Holmøyvik skrev i 2013 at Stortinget skritt for skritt undergraver Grunnlovens uttrykkelige bestemmelser.
Det har skjedd uten at Stortinget har brukt Grunnlovens §115 som på strenge stemmebetingelser tillater å avgi suverenitet på et saklig begrenset område.
Nå skal Stortinget altså benytte seg av denne paragrafen for første gang.
Forslaget innebærer at EFTAs overvåkingsorgan ESA får samme funksjon overfor norsk finansvesen, som EUs omfattende organer for tilsyn.
Rettslige stridigheter i finanssektoren skal ikke avgjøres ved norske domstoler, men i EFTA-domstolen i Luxembourg.
Artikkelen fortsetter under annonsenStortinget, Grunnloven og EØS
Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.
Her er de aktuelle paragrafene:
§115 (tidligere § 93)
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).
§ 26.
Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
(språklig endret mai 2014).
Les også: – Spekulantene tjener på det
Fra finanskrise til regulering
Allerede i 2010 skrev lovavdelingen i Justisdepartementet dette notatet om hvor vanskelig det var for Norge å slutte seg til EUs finanstilsynsordninger ifølge Grunnloven.
I 2009 talte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) i EU-parlamentet om problemene med å innkorporere EUs finanstilsynsordning i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nå får han grunnlovstrøbbel
Regjeringen skriver at den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA.
For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem. Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene sammen med følgende fire nye institusjoner:
Artikkelen fortsetter under annonsenDen europeiske banktilsynsmyndighet (The European Banking Authority – EBA) Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon (The European Insurance and Occupational Pensions Authority – EIOPA), Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (The European Securities and Markets Authority – ESMA), Det europeiske råd for systemrisiko (The European Systemic Risk Board – ESRB).
De tre forordningene som etablerer henholdsvis EBA, EIOPA og ESMA (kalt EU-tilsynsforordningene) trådte i kraft i EU 1. januar 2011.
Forordningen som etablerer ESRB trådte i kraft 16. desember 2010. Disse fire forordningene er ansett EØS-relevante, og det er utarbeidet utkast til fire EØS-komitébeslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene.
EU har, etter etableringen av det europeiske finanstilsynssystemet, vedtatt et stort antall rettsakter på finansmarkedsområdet med bestemmelser som bygger videre på EU-tilsynsforordningene og/eller ESRB-forordningen.
Disse har blitt liggende uten å bli innført i EØS-avtalen i påvente av at Norge slutter seg til disse forordningene.
