Stoltenberg: NATO står solidarisk med Tyrkia

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia har NATO i ryggen, forsikrer Jens Stoltenberg og sier alliansen har det som trengs om den må rykke til sørflanken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– NATO vil forsvarer dere. NATO er rede, sier Stoltenberg henvendt til forsvarsalliansens innbyggere.

NATOs forsvarsministermøte i Brussel torsdag handlet i stor grad om krigen i Syria. Russerne gikk inn i borgerkrigen på regimets side forrige uke og har gjennomført en rekke luftangrep.

Onsdag skjøt marinefartøy i Kaspihavet krysserraketter mot mål i Syria, mens regimevennlige styrker får luftstøtte av russerne i en større bakkeoffensiv.

– Vi har sett en bekymringsfull opptrapping av russisk militæraktivitet i Syria, sier Stoltenberg og mener Russland nå tester noen av sine mest moderne våpen.

Les også: Nato-Jens blir Nazi-Jens

Press

NATO-landet Tyrkia har kampene i Syria nær grensene og har fått luftrommet krenket av russiske kampfly. Ved minst én anledning skal russiske fly ha låst våpensystemene sine på tyrkiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg sier NATOs militære ledere bekrefter at alt er på plass for å sende alliansens innsatsstyrke til sør om det trengs.

– De neste månedene vil vi vurdere ytterligere tiltak langs grensa i sør, sier han, men mener det ikke er nødvendig å plassere soldater på bakken i Tyrkia som avskrekking.

– Vi trenger ikke sende hurtigstyrken for å avskrekke. Det viktigste er at enhver motstander vet at vi er i stand til å sende den, sier han og minner videre om at Tyrkia har alliansens nest største hær.

Motivene

I NATO er man bekymret for hvilke planer Russland egentlig har i Syria. Ifølge USA har russerne fraktet store mengder våpen og flere hundre soldater til landet den siste uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) tror det kan være flere motiver for inngripenen. Både å befeste stillingen i Midtøsten, eller ta bort oppmerksomheten fra Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vanskelig å fastslå hva det endelige motivet er, sier hun til norsk presse i Brussel.

– Utfordringen er at det skaper mer usikkerhet, mer ustabilitet og fare for en eskalering av konflikten der også andre land kan trekkes inn på de moderate opprørernes side, sier Søreide og tenker på Tyrkia og Saudi-Arabia.

Flere mål

Ifølge USA har mindre enn 10 prosent av Russlands angrep i Syria rammet ekstremistene i Den islamske staten IS eller opprørere med bånd til al-Qaida.

Regjeringen i Russland sier det er snakk om terrormål, og at rakettene fra Kaspihavet rammet IS' infrastruktur. Natt til torsdag ble det gjennomført 22 tokt fra lufta.

– Flyene traff 27 terrormål på syrisk område, siterer AFP fra det russiske forsvarsdepartementet.

– Russland gjør en svært alvorlig situasjon i Syria mye farligere, mener Storbritannias forsvarsminister Michael Fallon, mens USAs forsvarsminister Ashton Carter kaller russernes opptreden i Syria for kontraproduktiv og «stadig mer uprofesjonell».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke samarbeid

– De retter angrep mot opposisjonsgrupper i Syria som bekjemper Assad-regimet, og det bidrar bare til å gjøre en politisk løsning på konflikten enda vanskeligere å få til, sier Stoltenberg til NTB.

En internasjonal koalisjon med USA i spissen gjennomfører bombeangrep mot IS-mål både i Irak og Syria. Men Carter har utelukket et samarbeid med Russland i Syria.

– Vi går ikke gå med på et samarbeid med Russland så lenge de forfekter en forfeilet strategi, sier han i Brussel.