LO ruster til krig

Streikeleder for Unio ved Oslo universitetssykehus, Merete Morken, har tatt Vika kino i Oslo i bruk for å informere sine medlemmer om streiken blant sykepleierne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Streikeleder for Unio ved Oslo universitetssykehus, Merete Morken, har tatt Vika kino i Oslo i bruk for å informere sine medlemmer om streiken blant sykepleierne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Unio, Fagforbundet og YS varsler en kraftig opptrapping av streiken i kommunene med virkning fra onsdag morgen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 45.000 ansatte i landets kommuner vil være i streik fra onsdag morgen, såfremt partene ikke har kommet til enighet i mellomtiden.

– Nå er det krig, og vi bruker de virkemidlene vi har. Frontene er klare, og vi ruster oss til en konflikt som kan vare lenge, sier leder av LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, til NTB.

Fagforbundet har rundt 11.000 medlemmer i streik fra fredag morgen. Allerede onsdag til uka til forbundet ut ytterligere snaut 15.000 medlemmer i streik.

Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS lar seg imidlertid ikke skremme til å oppgi de standpunkter som de kommunale arbeidsgiverne gikk til streik på.

– Vi regnet med at opptrappingen ville bli varslet i dag, så dette er ingen overraskelse. Det er øyensynlig heller ikke noen endringer i partenes prinsipielle holdninger, verken når det gjelder den økonomiske rammen eller fordelingen av pengene. Nå får streiken gå sin gang noen dager, sier Sundnes til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lokale tillegg

Han minner om at det alltid har vært et lokalt innslag i lønnsoppgjørene i kommunene og at det ikke er snakk om alt eller ingenting. I år vil KS fordele 1,4 prosent av rammen lokalt, mens staten fordeler 0,8 prosent lokalt av en ramme på 3,3 prosent i lønnsoppgjøret for statsansatte.

– Lokale forhandlinger er en vesentlig del av lønnspolitikken i norske kommuner, og variasjonene i kommunenorge er store. Et fastspikret sentralt tillegg som skal gjelde alle, er ingen god løsning, fastholder Sundnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier initiativet til å få løst streiken ligger hos riksmeklingsmannen.

– Vi har gitt ut de pengene vi har i dette oppgjøret, legger Sundnes til.

Rønning-Aaby mener det ikke er noe grunnlag for kontakt når det gjelder prinsippet om hvordan pengepotten skal fordeles. LO vil ha mest mulig sentralt for å sikre likelønnsprofilen på oppgjøret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– KS må myke opp sin bastante holdning på dette punktet, hvis det skal bli en løsning på streiken. Dette er kanskje vel så viktig som størrelsen på totalbeløpet, sier Rønning-Aaby.

Ingen kontakt

Unio-leder Anders Folkestad har heller ikke hatt noen kontakt med arbeidsgiverorganisasjonen KS siden streiken var et faktum torsdag.

– Vi trapper opp til uken, men det er foreløpig ikke mulig å si hvor mange tusen det blir snakk om, sier Folkestad.

Unio tok ut rundt 7.000 medlemmer i streik fredag morgen innenfor områdene KS og Spekter.

Folkestad ser foreløpig ikke noe felles grunnlag for en tilnærming. Han mener at både den økonomiske rammen og prinsippet om hvordan pengene skal fordeles, utløste bruddet i meklingen.

Krever KS på banen

YS Kommune viser til at det er blitt en løsning både i statsoppgjøret og i Oslo kommune og krever at KS kommer på banen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

YS har 830 medlemmer i streik fra fredag morgen, og vil, som streikepartnerne i Unio og Fagforbundet, legge fram tall for opptrappingen neste uke.

– Resultatene fra statsoppgjøret og fra Oslo viser at det går an. KS har ansvaret for at vi er i streik. De bidro ikke til at det var mulig å få fram en skisse. Vi fikk aldri anledning til å si ja eller nei til noe som helst, sier Gunn Olander, leder av YS Kommune.

Forhandlingsleder i YS Kommune, Dag Bjørnar Johnsrud, mener at partene må komme seg vekk fra den enten-eller-tenkningen som rår i spørsmålet om fordeling av tillegg lokalt og/eller sentralt.