ABCNYHETER

I mars setter partene i arbeidslivet seg ned ved forhandlingsbordet for å forhandle om vårens lønnsoppgjør. Mest sannsynlig må vi vente lenge før avtalen er på plass, men skal vi tro Nordea Markets kommer uansett ikke årets oppgjør til å bli mye å rope hurra for.

- Det er gode grunner til å forvente moderate oppgjør, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i en oppdatering fra Nordea Markets.

En av hovedgrunnene til at lønnsoppgjøret kan bli moderat, er at den sterke kronen gjør vilkårene tøffe for konkurranseutsatt industri.

Oppgjøret kan bli så lavt som 2,5-3 prosent for de såkalte frontlinjebransjene, ifølge estimater fra Nordea (se mer under).

Industrien sliter
Kombinert med svært svake BNP-tall forrige uke, hjelper det ikke at de ferske arbeidsmarkedstallene onsdag og torsdag var sterke.

Les også: - Veksten i arbeidsløsheten klart lavere og Hopp i arbeidsledigheten

For selv om Norge har en ekstremt lav arbeidsledighet sammenlignet med resten av Europa og USA, er det fortsatt svært tøft for enkelte yrkesgrupper.

Ledigheten blant personer med bakgrunn fra industri var i januar 19 prosent høyere enn året før, og for noen yrkesgrupper innen industri hadde ledigheten økt langt sterkere, som for automatikere og elektriske montører med en økning på 89 prosent, og støpere, sveisere, platearbeidere og liknende, som har økt med 63 prosent ifølge tall fra Nav.

Starter med frontlinjen
Lønnsforhandlingene begynner i den mest konkurranseutsatte industrien. Både arbeidstagerorganisasjonen LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO er enige om at de vanskelige forholdene for disse «frontlinje»-bransjene er så vanskelige at oppgjørene må bli moderate. Bruce peker på at LOs hovedmål er å opprettholde kjøpekraften. Og ettersom prisveksten er ventet å være lav i år, kan kjøpekraften opprettholdes med lav lønnsvekst.

- Normalt pleier LO å kreve forbedring i kjøpekraften for alle. LO krever imidlertid også lønnsøkning for lavtlønnede, og gitt at kjøpekraften skal opprettholdes for alle må resultatet mest sannsynlig bli en øking langt over konsumprisene, skriver Bruce.

Norges Bank reviderer
Oppgjøret kommer til å følges med argusøyne av Norges Bank, og spiller en viktig rolle i rentepolitikken. Lønnsveksten spiller svært stor rolle for prisveksten i landet generelt, og dersom lønnsveksten blir lav gir det sentralbanken mindre grunn til å sette opp rentene for å stagge inflasjonen.

- Nå synes sentralbankens prognose om en lønnsvekst på 4,25 prosent høy, og kommer mest sannsynlig til å bli revidert ned, mener Bruce.

I 2009 var den årlige lønnsveksten på 4,1 prosent, ned fra det høye nivået på 6,0 prosent i 2009.

- Vårt beste estimat er lønnsøkninger på 2,5-3 prosent for frontlinjebransjene. Det er et meget moderat nivå, skriver Bruce.

Han mener at mye peker i retning av at lønnsveksten for hele Norge generelt kommer til å ende høyere enn hos frontlinjen.

- Lønnsøkningene her setter ofte gulvet for andre sektorer. Men fokuset på lønnsutjevning og lønnøkning for laveste lønnsgruppene kan det også bety at arbeidstagere innenfor handel og kontor kan ende opp med mer generøse oppgjør.

Dersom man hensyntar lønnsoverheng og lønnsglidning (se faktaboks), regner Nordea med en lønnsvekst på 3,5 prosent i 2010. Det er det laveste nivået siden 2005.

Akkurat det han trenger
Selv om de fleste kan komme til å bli litt skuffet over årets lønnsoppgjør, er det akkurat det finansminister Sigbjørn Johnsen trenger nå. Han har varslet kraftig innstramming i pengebruken, og har også oppfordret til et ansvarlig lønnsoppgjør.

Les også: - Renten kan øke dramatisk

Også i forrige periode han var finansminister måtte Johnsen gå løs på oppgaven med å rydde opp i norsk økonomi. Endel av årene han satt ved roret peker seg ut som år med svært svake lønnsoppgjør, der lønnsveksten i 1993-1995 var mellom 2,7 og tre prosent.

Les også:

- Skjerp deg, eller si opp!

- Synes ikke veldig synd på dem!

Sivilingeniører tirres av lav lønnsvekst

Livredde amerikanere vil jobbe "norsk"

Lukrativt for siviløkonomer