Spår kraftig boligprisvekst
Lave renter gir vann på boligprismøllen. Én sjeføkonom spår ti prosent vekst i 2010.
Tekst:
Se også
Boligprisutvikling
Med denne kalkulatoren kan du se hvilken verdiendring det har vært på eneboliger, delte boliger og leiligheter helt siden 1985. Du kan velge mellom over 60 forskjellige distrikter du vil se på.
Kalkulatoren sammenligner det gjennomsnittlige prisnivået fra år til år.
Boligprisene har steget 11 prosent hittil i år.
Den rekordlave styringsrenten, og gunstige boliglånsrenter løsnet raskt på boligprisfallet i høst. I alt har sentralbanksjef Svein Gjedrem kuttet styringsrenten seks ganger siden i høst, og de tidligere «små skrittene» som har vært sentralbankens mantra i mange år, ble lagt på hyllen.
Les også: Boligprisene klatrer videre
Og de lave rentene kommer til å sikre fortsatt boligprisoppgang, tror makroøkonomene.
I år tror seks makroøkonmer i snitt at boligprisene skal stige med 0,5 prosent, mens de til neste år i snitt kommer til å stige med 3,4 prosent før veksten skal litt ned til 3,2 prosent i 2011 og to prosent i 2012.
| 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | ||
| DnB Nor | -2,0 % | -0,5 % | 3,0 % | 4,5 % | |
| Nordea | 2,5 % | 10,0 % | 6,0 % | -4,0 % | |
| Sparebank 1 | 0,50 % | 2-5 % | 2-5 % | 2-5 % | |
| Terra Gruppen | 0,0 % | 4,5 % | 2,5 % | - | |
| Sparebanken Møre | 0,0 % | 2,0 % | 4,0 % | 6,0 % | |
| First Securities | 2,0 % | 1,0 % | 0,0 % | 0,0 % | |
| Snitt | 0,5 % | 3,4 % | 3,2 % | 2,0 % |
Sjeføkonom Steinar Juel er den som er mest optimistisk med tanke på boligprisutviklingen neste år. Han tror at boligprisene kommer til å stige med ti prosent i 2010.
- Rentekuttene gir husholdingene kraftig forbedret kjøpekraft. Renten er lav om kommer til å være lav en stund, sier han.
- Det kommer til å virke kraftig stimulerende på boligmarkedet. Man vil få en god vekst gjennom 2009 slik at man får et overheng inn i 2010 som er ganske stort, sier han.
Får reversering
I 2011 tror han at veksten skal noe ned, til seks prosent.
- Da er vi mer på linje med det som er vekst i husholdningenes nominelle inntekter, sier han.
Les også:
En boligprisboble på 25 prosent
Spår drastisk prisfall
Renten burde vært høyere
I 2012 tror han, som eneste økonom, at boligprisene kommer til å falle igjen.
- Da regner vi med at renten har kommet såpass opp at vi får reversering igjen, sier han.
Generelt veldig positiv
Sjeføkonom Inge Furre i Sparebanken Møre er litt mer forsiktig. Han tror på nullvekst i år, og en vekst på henholdsvis to, fire og seks prosent de neste årene.
- Det er alltid veldig vanskelig å treffe blink på disse prognosene. Når jeg ligger forsiktig nå er det fordi vi kommer fra et høyt nivå og vi må regne med at ledigheten og renten vil stige, sier han til DN.no.
- Men generelt er jeg veldig positiv til eiendoms- og boligmarkedet fremover, legger han til.
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Vanskelig å få renten lenger ned
Januarsalget sendte prisveksten ned
Lesernes kommentarer
Terje Johannessen
15. juni 2009 - 9:35
Hvorfor?
Særlig ikke matvarepriser, priser på oljeprodukterosv
Hva er så fint med at folk må betale mer for den boligen de skal kjøpe?
Det er fint for spekulanter dette. La de få ha boligene sine. De som har bolig og skal selge, de har jo allerede bolig. Får de solgt må de betale mer for den de skal kjøpe, om de ikke går vesentlig ned i standard. Renten vil nok om ikke lang tid vise oppadgående tendens. Rentene på et boligkjøp må man leve med i flere tiår.
Geir Vinje
15. juni 2009 - 11:17
Begge har rett.
Vi er i deflasjons tider (enten høy arbeidsledighet, eller inflasjon). Det er nå det er tiden å kjøpe. Når inflasjonen setter i gang for å ta igjen 10- 20 års lav inflasjon så forsvinner lånet. Det nytter ikke å forsøke å holde en lav inflasjon, når bankene har et egenkapital krav på 2,5 %. Canada greier seg fint, nå p.g.a. at de har et krav på 10%. Det vil si at bankene ikke er så utlanskåte som i Norge. Så, når denne krisen er over, så er det på tide å stramme denne inn i Norge sakte, men sikkert. Husk! alle lever med konkuranse fra andre som vil ha de dyre husene. Problemet med lav egenkapital krav til bankene er at han som byr mot deg, kan låne 4 mil. istedet for 1 mil. med 10% egenkapital krav. I tillegg, fungerer dette også på den måten at når du sparer 100 kr. i banken, kan banken låne ut 4000,- Bankene tjener mere penger, fordi de får en rentedifferanse på ca. 2,5% det vil si 100 i året. I Canada, må de greie seg med 25 kroner pr. 100 lapp. Dette er inflasjons drivende.
I denne krisen, sitter bedriftseierne, og bankene igjen med store utbytter, som de sprer til de som har mest. Etter en stund er det ikke penger igjen til vanlig arbeidstagere, og de må spare. Da må bankene, og bedriftene sparke folk p.g.a. krympende markeder. Også har du karusellen. Lånene i USA, bygget jo på at boligprisene skulle vokse inn i himmelen. Hadde man før krisen hatt et strengere krav, hadde det vært lettere å snu denne krisen.
Heidi Renate Bahr
15. juni 2009 - 15:22
Boligprisvekst
Ellers sier det seg selv at vi ikke kan ha en boligprisvekst som overstiger lønnsveksten med 5 - 10 % år etter år - fordi nesten ingen vil ha råd til å kjøpe sin første bolig. Derfor virker det jo både fornuftig og logisk at boligprisveksten skal være lavere enn lønnsveksten noen år fremover - slik at flere får råd til både å etablere og reetablere seg (i en tid hvor nesten 50 % av alle inngåtte samliv blir brutt).
Rentenivået på 90 - tallet lå på 12 - 14 %. Boligprisene har imidlertid femdoblet seg siden den gang, mens lønningene ikke har økt tilsvarende. Så dersom de fleste skal klare å betjene et boliglån med dagens priser, må nødvendigvis rentene være vesentlig lavere enn på 90 - tallet. - rent logisk altså :-)