
Borettslags-modellen har blitt misbrukt
Det erkjenner organisasjonen for norske boligbyggelag (NBBL). Nå vil de ha lovfestet maksgrense på fellesgjeld.
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener det må fastsettes i lov at fellesgjelden i borettslag ikke må overstige 70 prosent.
Det skriver administrerende direktør i NBBL, Ralph Norberg, i et brev til statsråd Meltveit Kleppa.
Dermed går NBBL enda lenger enn forslaget regjeringen sendte ut på høring i juni i fjor. Der forelso Kleppa at kjøper selv må finansiere mellom 10 og 20 prosent.
- Det skal ikke gå an med 100 prosent lånefinansiering, men vi vil være litt åpne i forhold til hvor grensen skal settes. Dette skal ut på høring først, sa Kleppa i juni.
Les saken: Innfører maksgrense for fellesgjeld
- Misbruk av ordningen
Ifølge NBBL er ikke forslaget strengt nok om man skal unngå problemene med lavinnskuddsboliger i fremtiden.
I dagens økonomiske situasjon er riktignok ikke NBBL engstelig for at det skal komme en ny runde med etablering av borettslag med svak økonomi.
– Men økonomiske sykluser har en tendens til å gjenta seg og vi er bekymret for at en ny oppgangstid skal lede til at borettslagmodellen på nytt kan bli misbrukt, sier Norberg.
Derfor mener NBBL at en lovbestemt maksimal belåningsgrad for fellesgjeld i borettslag på 70 prosent er et grep som ut fra normale markedssvingninger ytterligere vil trygge borettslagsformen.
Et av problemene med for lave krav til egenkapital, er at kjøpere har kunnet komme seg inn på boligmarkedet uten å behøve å ta opp lån i banken.
- Med vårt forslag vil kjøpere normalt få et behov for et låneopptak som igjen betyr at de blir kredittvurdert og omfattet av bankenes frarådningsplikt. Når banken kan gå god for at kjøperen greier å betjene sin samlede gjeldforpliktelse skapes trygghet også i borettslaget, sier NBBL-direktøren.
Store felleslån gir lavere rente
NBBL har i mange sammenhenger framholdt at borettslagets mulighet for å ta opp store felleslån er en av dets styrker. Et stort felleslån gir andelseierne bedre rentebetingelser enn det de kan oppnå selv. Muligheten for felles låneopptak muliggjør også at andelseierne i fellskap kan løfte store rehabiliteringsoppgaver når det er behov for det.
- Vi mener disse fordelene ikke blir redusert med en maksgrense som foreslått på 70 prosent, sier Ralph Norberg.
Les også: «Sikre» borettslag kan gi falsk trygghet

Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Vanskelig å få renten lenger ned
Januarsalget sendte prisveksten ned
Lesernes kommentarer
Ove Kristensen
20. februar 2009 - 14:26
Borettslag i trøbbel
Det er riktig at det i de senere årene er oppført mange borettslag med bortimot 100% belåning. I tillegg har mange vært finansiert med lån som er avdragsfrie de første årene.
Ovennevnte har gjort det mulig for utbygger å ta seg svært godt betalt for leilighetene. De fremstår som ganske rimelige eller fornuftig priset i kjøpsøyeblikket og de neste 5 årene.
Deretter begynner avdragene å renne på, og flere år senere begynner vedlikeholdutgiftene å vise seg.
Fellesutgiftene skyter i været til nivåer som bortimot ingen kan leve med. Leilighetenes sanne kostnad viser seg. Kostnader som ingen utbyggere eller eiendomsmeglere har brukt noe særlig tid på å informere kjøperen om. Nå kan man selvfølgelig si at dette må jo kjøperen sette seg inn i og forstå selv. Men svært få gjør det.
Forslaget fra NBBL om maksimalt 70% fellesgjeld er bare et stykke på vei i riktig retning. Skal løsningen bli riktig god må det også bli slutt på å finansiere borettslag med avdragsfrie lån.
Og en nedbetalingstid på 20-25 år bør være maksimalt. Etter 20 år på et borettslag begynner vedlikeholdet å bikke over i rehabiliteringsprosjekt som må lånefinansieres. Kommer nye lån på toppen av eksisterende gjeld så er man på vei mot større ubehageligheter før eller siden.
Lavere belåningsgrad, ikke for lang avdragstid og ingen avdragsfrie perioder, vil gjøre felleskostnadere høyere fra 1. dag i et nytt borettslag. Dette vil igjen gå ut over prisen og fortjenesten til utbygger. Borettslagene og deres langsiktige beboere får bedre økonomi. Spekulantene taper.
Reidar Schoopp
20. februar 2009 - 15:17
Borettslag