ABC Nyheter

De siste årene har det skjedd en radikal utvikling i den narkotikapolitiske debatt, både nasjonalt og internasjonalt.

På stopthedrugwar.org ble utviklingen nylig illustrert med et foto som viste hvordan narkolegalister nå ser ut. Tidligere var jo kjennetegnet: unge langhårede med cannabisplantedekorerte kostymer. Nå er det typiske bildet; godt voksne diplomater i dress.

Blant disse finner vi tidligere dommere, politi, advokater og ikke minst topp-politikere.

I juni leverte en narkotikapolitisk kommisjon sin rapport til FN. På pressekonferansen i New York appellerte de til umiddelbar stans av den globale krigen mot narkotika. De foreslo full avkriminalisering og lovendringer som gjør det mulig for de enkelte land til å eksperimentere med forskjellige former for legalisering, for slik å finne den reguleringsmodellen som fungerer best.

Kommisjonen pekte på narkotikakrigens uheldige konsekvenser som skader land som Afghanistan og Mexico, som gir livsgrunnlag for narkokarteller, mafia og motorsykkelbander og som rammer stoffbrukere og deres pårørende. I tillegg pekte de på at fattige utnyttes som kurerer og utsettes for eviglange fengselsdommer - til ingen nytte.

Blant deltakerne i kommisjonen var Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, George Schultz, tidligere utenriksminister i USA, flere tidligere presidenter, nåværende statsoverhoder, menneskerettighetseksperter, næringslivstopper, en nobelprisvinner i litteratur samt vår egen Thorvald Stoltenberg. Les rapporten her.

I verdenspressen har dette satt sterkt preg på den narkotikapolitiske debatt, men for Norges del ble muligheten for en sindig diskusjon om alternative løsninger forringet av aktører som Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), hvis reaksjon var et krav om at noen stopper Thorvald Stoltenbergs "medavhengige blindebukkspill".

Med denne svært uverdige nedrakkingen av Stoltenbergs erfaringer som pårørende, påstår RIO at kommisjonen legger føringer som vil skape livsfarlige konsekvenser med økt rekruttering til rusavhengighet.

RIO fremstiller slik forbudet som eneste tilgjengelighetsbegrensende verktøy og ignorerer advarsler om begrensning av utallige menneskers autonomi og frihet. De overser også glatt de globale konsekvensene av kriminaliseringen. I tillegg fremstilles all bruk av alternativer til alkohol som sykelig, som en virkelighetsflukt og enhver meningsmotstander har ”gitt opp”. For RIO, de vet at det nytter!

Den typiske forenklingen deres er å fremstille det som om de og deres meningsfeller er alene om å vite at man kan komme ut av stoffproblemer. Det nytter!  

Holdningen er ensidig rusfiksert og RIOs leder, Jon Storaas, avlegger meg et besøk i Dagbladet 15. juni. Under overskriften ”Legalisering er ikke løsningen” forsøker han igjen å framstille meg som resignert, fordi mitt samfunnsengasjement går ut på å på å skape større rom med plass for alle, heller enn å krympe mennesker for at de også skal få plass.

Legalisering er ingen løsning. Personlig er jeg lei av å lese at heroinforskrivning ikke er løsningen, at sprøyterom ikke er løsningen og at legalisering ikke er løsningen, som om noen hadde fremmet hjelpetiltak og restriksjonstiltak som løsninger med stor L.

Legalisering gir derimot en god ramme for å eksperimentere seg fram til de beste reguleringsmodeller!

Vitenskapen er klar på konsekvensene av forbudspolitikken, som RIO så sterkt forfekter. Professor i kriminologi og politivitenskap, Paul Larsson ved Politihøyskolen uttalte, på arrangementet World drug Day, at forskningen ikke kan påvise heldige konsekvenser av kriminaliseringen, men at skadevirkningene er vel dokumenterte. Så vi vet i alle fall det, sa Larsson, at:

Om kriminaliseringen ikke gjør spesielt bra, så gjør den i hvert fall mye vondt.

Av Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk