Demokrati og ytringsfrihet?
Demokratiet vårt forundrer meg, og jeg føler ofte at folket ikke blir hørt, men ignorert istedet. Vi sa nei til EU, men det svaret var ikke bra nok så vi ble spurt igjen og sa nok engang et klart NEI. Men likevel blir det ene direktivet etter det andre presset på oss. Men ikke alle, bare de myndighetene velger å plukke ut!
Målinger viser tydelig at folket ikke er fornøyd med asylpolitikken som føres (spesielt integreringspolitikken), men ikke mange tør å uttrykke dette offentlig for da kommer rasismekortet fort frem. Man er islamhater, lider av fremmedfrykt, er ekstrem og det som verre er.
Politikerne vil ikke ta til seg at det er POLITIKKEN som blir kritisert, men "later" som det er innvandrerne vi er imot. I stedet blir folk med en annen mening hetset og latterliggjort. Landet vårt kryr av mennesker vi ikke vet hvem er, mange er i tillegg kriminelle da de ikke har noen annen mulighet økonomisk.
Noen (mange) av oss har også fått føle denne kriminaliteten på kroppen. Dette skaper utrygghet, frykt og frustrasjon - og vi vet alle hva DET kan gjøre med mennesker. Det ser vi jo daglig i mange land der folket ikke blir hørt og respektert - der blir det vold og krig.
Dette er en farlig vei å gå, jeg er redd det kan skape mer ekstremisme. Vi ser jo at motstanden mot innvandringen bare øker i hele Europa.
Kanskje demokratiet kan begynne med å gjøre om på valgordningen ? At en stemme er en stemme - uansett hvor i landet man bor?
Men det vil vel aldri AP gå med på, da kan det jo hende at andre får makt i landet?
Og kanskje først og fremst litt mer ressurser til blant annet politi, så vi i det minste slipper å leve i frykt hver dag.
Diagnosen angst øker hyppig i dette landet...

Nye feil i klimadebatten
Lesernes kommentarer
Harald Søvdsnes
28. juli 2011 - 12:21
Demokratiet krever også at landet blir beskyttet
Med tanke på denne forferdelige tragedien som har hendt landet vårt, kan vi ikke nekte for at vi må lete etter den bakenforliggende årsak. Slik som det heter seg i HMS språket. En slik hendelse må aldri mer hende, aldri mer!
Gunnar Sembsmoen
28. juli 2011 - 18:21
Om demokrati og ytringsfrihet
For å begynne med det siste først.
Det har vært borgerlig flertall på stortinget siden 1963, så vidt jeg vet. Problemet er at de borgerlige ikke klarer å samarbeide, så det er ikke AP sin skyld at det i mange perioder med borgerlig flertall, har vært umulig å skaffe en politisk plattform for borgerlig politikk. Det har da også vært slik at borgerlige partier har sparket borgerlige regjeringer.
Forfatteren savner trygghet her i landet, og nevner politiet som en årsak. Eller rettere mangel på. Men det er da vitterlig i slagskyggen av en høyreekstremistisk massemorder at denne artikkelen er skrevet. Hva med å etterlyse edruelighet i hatkampanjene som oppstår med ujevne mellomrom? Slik at at vi slipper å gi næring til galninger som denne høyreekstremisten.
Jeg oppfatter forøvrig den politiske debatt som helt annerledes enn det du gjør. Det er, og har vært, innlegg i den politiske debatten som er kritisk til innvandringens størrelse, og kritisk til integreringspolitikken i Norge. I mange aviser. Hver eneste dag de siste årene. I TV. I radio.
Men, det er et stort men, her. Det er en del som ikke klarer å diskutere innvandringspolitikk uten å være en smule( for å si det forsiktig) på kanten og utfor kanten av det som kalles sakelighetskriterier.
Og hvis det er kritikken av sausete innlegg forfatteren ikke liker, så er det mye å beklage for hennes egen del. Så kan hun oppfatte det som hun vil.
Gunnar Sembsmoen
Roy Belseth
29. juli 2011 - 21:34
Om demokrati og ytringsfrihet
For det andre: Stemmegivningen her til lands, er lik for alle partier? Det er da ikke AP sin feil, at høyresiden ikke klarer å holde på "roret", men må overta gang på gang etter at de borgerlige har kastet inn håndkleet.
For det tredje: Etter et langt liv i vår vakre og kjære by - Oslo, er jeg ikke det spor mer redd for å bevege meg ute i byrommet, enn jeg var for 10, 20, 30, 40 år siden.
Det er ikke sånn at man går i fare, hver gang man stikker nesa ut av døra og snuser på Oslolufta. Jeg vil heller ikke godta at en viss terrorist skal skremme meg fra å leve i denne byen.
Sao Paolo i Brasil, det er farlig det:
"Som et skjebnens uvirkelige og ironiske opium, kalles området
rundt Kolibriredet, Eldorado. Navnet kan likevel ikke tilsløre
det faktum at for hver 100.000 innbyggere begås det
141 drap (tall fra 1999) – mer enn fire ganger høyere enn
i São Paulo for øvrig, som om ikke dette antallet var høyt nok
i seg selv. Ikke et annet sted og i en annen by, men rett utenfor
Kolibriredet begås 12 drap i måneden" (opplysninger hentet fra CARE).
Og kom nå ikke her å si at jeg er en slags venstreekstrem raddis, det er jeg nemlig ikke.
Stig Lauritzen
2. august 2011 - 12:42
yttrings frihet!