ABC Nyheter

En mann som kan begå denne type ugjerninger, er nødvendigvis sinnslidende. Ingen av oss behøver å være psykiatrisk utdannet for å kunne si oss enige i dette. Mannens ideer og visjoner hører ikke hjemme i en normal verden.

Bare så uendelig sørgelig at mannen for lengst ikke er fanget opp av psykiatrien. Vi må håpe at han nå hører hjemme der. Jeg vet ikke om det er mulig å finne et behandlingsapparat for denne personen – det er ikke godt å si hva vårt arme land skal kunne stille opp med. Køen av behandlingstrengende er ikke blitt mindre med årene.

Mannens ideer og visjoner er blitt til i et samfunn som muliggjør stor ensomhet. Jeg leste for noen uker siden om fire millioner ensomme franskmenn. Det forholdsmessige tall er sikkert ikke lavere i Norge. Mange i Norge er utenfor enhver sosial kontroll – de står oftest utenfor arbeidslivet og møter i liten grad medmennesker.

Alle mennesker trenger medmennesker, trenger samtale og korreksjon. I ensomhet er det lett å skape seg fiendebilder. På nettet er det lett å finne noen som kan forsterke din angst. For det kan være mange som deler din skjebne. I et uhyggelig og uvirkelig fellesskap i cyberspace kan man komme til å hegne om ideer som kan bli fatale for samfunnet. Om vi ikke er på vakt.

Nazismen hadde utvilsomt sine røtter i syke sinn. Og fikk utvikle seg til en ildebrann som raserte Europa. Det blir i dag hevdet at det i for liten grad er blitt forsket på høyreekstremisme. Kanskje er det psykiatrien som er bevilget for lite penger?

I 1941 kom der ordentlige politifolk og banket på dørene til alminnelige mennesker i Oslo. De ble bedt om å følge med til et gitt sted og ble senere sendt av gårde til konsentrasjonsleirer. De færreste av dem fikk oppleve 8. mai 1945. Det dreide seg om barn, kvinner og menn.

Er sårene fra denne uhyggelige krigen tilstrekkelig pleiet? Er vi noensinne blitt friskmeldt?