Vi så dine tårer
Jeg er den første til å innrømme at Norge må ha en innvandringspolitikk. Noen ganger kan det være vanskelig for dem som skal styre med slike saker.
Jeg er også den første til å innrømme at jeg selv aldri hadde hatt mot til å sitte i en slik stilling. Jeg tror mitt syn ville ha vært for mye farget av mors ”Onkel Toms hytte”
Noen ganger gjør vi feil, syntes jeg, som det jeg ble vitne til på nyhetene da de hadde kastet ektemann og trebarnsfar Kamuran Kaplan ut av landet.
Et land han i motsetning til svært mange andre hadde tjent i 10 år. Familien Kaplan er en familie som vi faktisk ønsker skal få bli i dette landet vårt. Vi får håpe at de snur og tar inn igjen Kamuran Kaplan så han igjen kan forenes med sin hustru Naime og deres tre barn.
Vi så dine tårer
men ante ikke smerten som fulgte med.
Vi så dine barn så sorgfull i blikket.
Dine sønner som modig sto frem.
Noen ganger gjør vi feil
Gud skal vite at det er nå.
Vi hørte din stemme
så sorgfull med smertens uhyrlige lyd.
Hvorfor min mann, stønnet du ut.
Hvorfor vår far, sa dine barns blikk.
Noen ganger slår det feil ut
Gud skal vite at det er nå.
Vi både så og hørte
dine tårer, din smerte, din forpinte stemme.
Men kanskje uten å forstå dybden.
En dybde som smertet oss.
Noen ganger forstår vi litt
Gud skal vite at det er nå.
Det er så lett å slå av
når smerten en ser blir så altfor sterk.
Men vi kunne ikke likevel.
Du trollbant oss med ditt verdige blikk
Et blikk fullt av tårer
Gud hva gjør vi nå.
Vi så deg lide
for din utstøtte mann og for dine barn.
En smerte du ikke kunne skjule
En smerte du ikke ville skjule
En smerte du ville vi skulle forstå
Gud skal vite at det gjør vi nå.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
Les min Blogg http://dag-geir.origo.no/

Nye feil i klimadebatten