ABC Nyheter

Etterpå blir jeg likevel liggende og fundere. Dersom en ungdom har fått strykkarakter i norsk eller matte, vil han da ha mulighet til å hente inn igjen sine tapte kunnskaper, eller blir dette bare et hasteopplegg for å kunne ekspedere kandidaten videre i systemet? Det koster penger når folk stryker – de detter ofte ut av systemet, heter det seg – og finner ikke nødvendigvis så lett tilbake. Dette er kostbart.

Burde vi ha råd til tapere?

Mens jeg ligger der tenker jeg litt videre. Har vi egentlig ikke et overdrevent fokus på karakterer? Er det så farlig om noen har strøket i et eller annet fag? Behøver vi alle å være flinke i alle fag? I min ”karriere” har jeg aldri hatt bruk for matematikk utover ungdomsskolenivå.

Stort sett så holder det med å kunne legge til og trekke ifra. Av og til trenger jeg litt prosentregning (enkel hoderegning). Slik er det kanskje for de fleste av oss? Jeg kjenner folk som i dag har høytstående posisjoner i samfunnet som strøk i matematikk og jeg kjenner folk som strøk i norsk og som i dag skriver bøker. Hva sier egentlig skolekarakterene oss?

Alternativer til sommerkurs

Jeg bor på et lite sted. De fleste ungdommer er reist til syden enten de behersker norsk og matematikk eller ikke. Kanskje burde de heller vært hjemme på sommerkurs? Ja – kanskje det. Men da kanskje heller på kurs hvor de lærte å seile, fiske, klatre i fjellet, reparere datamaskiner, biler. Hvor de lærte navn på blomster og fugler og steiner. Mitt inntrykk er at mange av våre ungdommer har fullstendig mistet interessen fordi de ikke lenger føler at de mestrer noe som helst.

Jeg så for et par dager siden en gutt som endelig fikk lære seg å bruke motorsagen. Han strålte som en sol etter denne appetittvekkeren. Selv tror jeg at jeg skjønte meningen med å legge sammen og trekke fra i en sommerjobb. Likeledes lærte jeg gleden over egne formuleringer i samtaler med mennesker. Skolen åpnet ingen av disse portene. Kandidater som stryker i fag, trenger nye typer stimuli. Alle kan få til noe.

Det er sommer. Her er mange turister rundt omkring. Ungdommer burde i langt større grad tilbys servicefunksjoner og oppgaver. Det blir så uendelig mye morsommere å lære tysk når man skjønner at man har bruk for språket. På fisketuren med lærevillige turister oppdager man gleden ved å kunne noe. Når regnskapet i kasseapparatet går opp, blir matematikk håndterlig og til glede.

I skolen finnes det mange gledesdrepere, og det forbauser meg at det ikke er langt flere som velger å hoppe av karusellen. Vi har nemlig alt for få som kan noe og som gleder seg genuint over sin mestringsevne. Dessverre er det mange av våre barn og ungdommer som i skolen mister troen på seg selv og egen evne til få til noe. Utrolig nok!