ABC Nyheter

En venn av meg som jeg ikke har snakket med ansikt til ansikt på lenge, kommer på besøk da han får vite at jeg snart skal flytte fra Oslo. Vi spiser salat i varmen, mens samtalen pendler mellom oppsummering av ting vi har opplevd siden sist vi møttes, og tema vi ellers er opptatt av.

Vi kommer inn på fenomenet psykisk helse på nett. Jeg sier at dette med åpenhet om selvmord, som alle sier er så viktig, ikke er så lett i praksis.

– Nei, det er det virkelig ikke, svarer han.

– Det erfarte jeg da jeg var langt nede. Da prøvde jeg å snakke med familien om selvmordstankene mine. Men det var bare å ta seg sammen, det. De tok seg alltid sammen når de var nedfor, påsto de.

– Ja, er det ikke typisk, sier jeg. – Men andre ganger reagerer folk i stedet med å sende politiet etter en. En tvitrer som skrev om selvmordstanker i vinter, opplevde det. En annen tvitrer ringte politiet, som kom hjem til den deprimerte sent på natta.

– Hva? Politiet? undrer han. – Hvorfor det?

– Jo, svarer jeg, – enkelte tror visst politiet driver med ambulant psykoterapi. Men konsekvensen er jo at vedkommende kan bli tvangsinnlagt. Folk ser ikke forskjellen på støtte og frihetsberøvelse. Dette viser hvor naturalisert maktbruk er overfor "psykiatriske pasienter".

– Snakk om hysteri! fnyser min venn. – Et talende eksempel på at det blir umulig å være åpen om slike tanker. Enten får du kjeft eller så behandles du som en kriminell.

– Ja, man prøver på ulike måter å få deg til å holde kjeft om tabuer, sier jeg. – Mange ble fryktelig provoserte da jeg skrev noe jeg kalte et bloggpsykiatrisk testamente, om at jeg ville ha rett til eventuelt å blogge om selvmordstanker uten at noen sender politiet på meg.

–  I all verden! Snakk om å distansere seg fra andres lidelse, da!

– Ja. Media, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og alle disse aktørene burde kanskje slutte å oppfordre til åpenhet. For folk vil jo ikke snakke med deg uansett.

Nå har flertallet i et lovutvalg (Paulsrud-utvalget) gått inn for tvangsinnleggelse også av antatt suicidale uten alvorlig psykisk lidelse. Sammen med den økende folkeopplysningen om "faresignaler" på alt mulig vil det bidra til å gjøre rommet hvor man kan ytre seg når man er langt nede bare mindre og mindre.