
Stockholmsdager
Det er rart å komme til Stockholm. Jeg reiser mye omkring. Å komme til Stockholm er litt som å komme hjem. Jeg hører rundt meg et språk som jeg er godt vant til fra Gardermoen. Svensk. Men i Stockholm, hvor jeg oftest møtte mennesker i drosjer og på kafeer, var det mest kurdere eller folk fra Montenegro, Sri Lanka, Tyrkia eller Hellas som sørget for at jeg og mitt følge fikk det vi trengte.
Trivelige folk dette. Og langt vennligere enn svenskene jeg pleier å møte på Gardermoen. Jo, de trivdes godt i Sverige de utlendingene jeg møtte i Stockholm. Stockholm er en vidunderlig stad. Hva annet kunne de si. De smilte og var takknemlige. De hadde det godt i Sverige og Stockholm mangler ingenting.
De få svenskene jeg møtte var litt annerledes.
– Jasså, du kommer fra Norge? Hvor mange milliarder har dere nå da? – Jassa, fra Norge? Ja, da har du vel råd til å kjøpe dette smykket? Dere norske har jo så mye penger! Vi svensker må nøye oss med jobb som bananskrellere på norske fabrikker!
Jeg forsto ikke helt hva damen mente, men hun virket arg og hatefull.
Jeg tar tunnelbanen i lag med min datter. Hun er glad og begeistret. Min datter har aldri tidligere kjørt med tunnelbane. Hun svinger seg rundt og rundt mens hun holder seg godt fast i en søyle som er der nettopp for å holde seg godt fast.
Ved en stasjon kommer en dame bort til min datter – gir henne et kraftig puff og sier – nå er det nok! Kvinnen forsvinner fort. Min datters begeistring hadde kanskje et par minutter vært en smule høylytt, men kan umulig ha vært til sjenanse for andre enn denne rasende kvinnen. Tunnelbanen fortsetter til neste stasjon og min datter setter seg. Uttrykksløse ansikter tomt ut i luften. Min datter reiser og forsetter å surre rundt og rundt. Ingen bryr seg. Ingen smiler.
Vi forstetter med buss til Djursholm. Vi har ikke billett. For billett kan bare løses med svensk mobilabonnement. Vi forklarer vår pinlige situasjon til sjåføren. – Kom igjen, smiler han. Den første svenske som smiler til oss.
– Er dere norske? Jeg har så mange gode minner fra Norge. Jeg har vært på ferie i Mo i Rana. Og jeg har vært på jakt i Norge! Vet du ar nordmenn er 20 % smartere enn svensker? Nei, det visste jeg ikke. Vår krone er verdt 20 % mindre – han ler høyt. Ja, hvor mange milliarder er det egentlig dere har?
Vi er framme hos våre venner. Vi går forbi villaer som de færreste nordmenn kan drømme om. Oj, for noen flotte hus sier min alltid begistrede datter – svenskene må være veldig rike!

Nye feil i klimadebatten
Lesernes kommentarer
Harald Kristiansen
21. juni 2011 - 12:46
Blåsvenskene
Rolf Otterholm
21. juni 2011 - 21:41
Jaså.....
Jan Carlsen
28. juni 2011 - 14:51
Svensker er svensker!
Men svenskene er vel hverken mer eller mindre hyggelige mennesker enn oss nordmenn. Vi snakker vel heller ikke så mye med hverandre på t-banen. Men vi er kanskje litt mer forsiktige, for hvis du forsøker å påtale at en ungdom sitter med møkkete sko på setet foran, så blir du kanskje angrepet fysisk av vedkommende og får deg "en på trynet". Og derfor har i alle fall jeg sluttet med å si noe til noen som oppfører seg udannet. Jeg har begynt å "dra på årene", så jeg tar heretter minst mulig risiko. Men småbarna bør i all anstendighets navn få ha det litt moro på t-banen! Det holder jo at mange av oss voksne sitter og ser sure og uinteresserte ut.
Svenskene er generelt veldig opptatt av penger, men det er da sannelig vi også, i hvert fall mange av oss. Og, uten at jeg har undersøkt det så nøye, så tror jeg ikke de har så gode pensjoner/sosiale rettigheter som vi her i Norge, så de er mer innstilt på å legge til side "nogra slantar" og "save for a rainy day" av egne midler. Men vi kan jo la dem få arrangere et vinter-OL snart, det har de nok råd til, og så kan vi dele på oppgaven: Sverige tar utgiftene og vi tar medaljene!