ABC Nyheter

Folk er ikke så dumme som politikerne og mediene vil ha det til. TNS Gallup har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) nylig utført den største undersøkelsen som noen gang er gjort om nordmenns holdning til rovdyr.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup hvor et landsdekkende panel på 4000 personer har deltatt, inkludert et spesialutvalg på 1000 personer fra fire regioner som har store rovdyr. Folk i 35 rovdyrutsatte kommuner har blitt spurt, og svarene er sammenlignet med hva folk i resten av landet mener.

Undersøkelsen fokuserer på holdninger til rovdyr og forvaltning av rovvilt, og med bakgrunn i svarene har NINA særlig sett på forskjellene mellom bygd og by, og mellom rovdyrområder og resten av landet.

Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av bjørn, jerv, gaupe og ulv som er minst på dagens nivå, og mange ønsker større bestander. Også i rovdyrområder er folk stort sett positive til bestandene av rovdyr.

Hele 2/3 som bor i rovdyrutsatte områder mener dagens bestandsmål for ulv er akseptabelt eller bør økes, ifølge en undersøkelse. Blant dem som ikke bor i slike områder, mener 85 prosent det samme. Undersøkelsen forteller også at 53 prosent av alle spurte at de vil akseptere ulv i nærheten av eget bosted.

Ifølge forskerne viser undersøkelsen at det er ulvemotstanderne som roper høyest. ”De fleste som er veldig mot ulv, mener det mye sterkere enn de som mener det motsatte”, sier seniorforsker Ketil Skogen til Dagbladet. Det kan derfor virke som om våre rovdyr er uvelkomne selv om det er det motsatte som er realiteten.

Ulvene som lever på grensen mellom Norge og Sverige, har vært gjenstad for stor debatt i lengre tid. Ulvemotstandere mener at ulvene oppholder seg så mye i Norge at de må regnes som ”norske” og at antallet er så høyt at det må gis fellingstillatelse. Det er antatt fra Statens Naturoppsyn at det kan dreie seg om rundt 15-20 såkalte grenseulver før ynglingen i sommer.

Ulven i Norge og Sverige er innavlet gjennom generasjoner. Nå sliter stammen med misdannelser. Under obduksjon er det påvist at enkelte har hatt misdannelser som kan knyttes til innavl. Både testikkel i buken, feil i ryggraden og misformet nyre er blant funnene.

De skandinaviske ulvene stammer fra kun fem dyr som ikke er i slekt med hverandre. Ulvene i stammen har vært mer i slekt enn to søsken er. Dette har gitt mye innavl i generasjon etter generasjon.

En fersk svensk rapport om genetisk forsterkning av ulvestammen bestilt av svenske myndigheter viser at ulvepopulasjonen i Norge og Sverige ikke er genetisk livskraftig og at ulvestammen er truet.

Den norske ulvebestanden må økes med flere hundre dyr for at den skal være levedyktig på lang sikt. Den skandinaviske ulvebestanden må økes til mellom 3.000–5.000 dyr, mens den norske ulvebestanden bør økes fra cirka 35 dyr til et sted mellom 300 til 500 fastslår den internasjonale forskningsrapporten.

Totalt er det påvist mellom 27 og 32 ulver som kun lever i Norge, mens mellom 9 og 12 har tilhold i grenserevirene. Det er hittil påvist tre revir på tvers av riksgrensen mot Sverige. I Sverige finnes det i dag cirka 210 ulver, i Finland cirka 150, mens det i Norge er et sted mellom 33 og 39. Forskerne mener altså at det må til en drastisk økning for å sikre ulvebestanden.

I Sverige har det blitt skutt rundt 50 ulver i den lisensierte jakten i de siste årene. Den svenske ulvejakten har fått EUs miljøkommisær Janez Potocnik og hans medarbeidere til å gå i taket. De har satt igang en brevveksling med den svenske miljøvernministeren Andreas Carlgren for å få svar på hvorfor Sverige tillater jakt på det utryddingstruede rovdyret stikk i strid med EUs miljølovgivning.

I en pressemelding gjengitt i den svenske avisen Dagens Nyheter heter det blant annet: ”Dessverre er deler av Sveriges ulvepolitikk uforenlig med EUs regler for bevaring av rovdyr. Mest urovekkende er godkjenningen av lisensjakt til tross for at ulven ikke har en fordelaktig bevaringsstatus.”

Potocnik har også truet med formell anmeldelse av den svenske regjeringen for å ha tillatt jakten uten å ha forankret sin begrunnelse på jakten i det miljøkommisæren kaller ”vitenskapelige fakta.”

EU har liten eller ingen forståelse for begrensningen av ulv i Sverige. Blant annet fordi taket på 210 dyr anses som for lavt. Andre EU-land har langt større stammer på sine territorier. Både Spania, Romania og Hellas har mer enn 2.000 ulver hver seg, og i delstaten Minnesota i USA har man 3.000 ulv på et område som bare er halvparten av hele Sverige. Her bor det riktignok også bare halvparten så mange mennesker som i Sverige, men forskjellen i antallet ulver er likevel stort.

”Det begynner å bli liten tid, og det er mye som tyder på at det ikke er berettiget å jage ulv i dagens situasjon”, sier miljøkommisærens pressetalsmann Eric Degerbeck til Dagens Nyheter.

Den svenske regjeringens rovdyrutredning har nå, etter at de har fått kritikk for rovdyrforvaltningen sin av EU-kommisjonen, foreslått en dobling av den svenske ulvebestanden.

I Norge er Rovdata en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Høgskolen i Hedmark er gjennom overvåkingsprogrammet gitt ansvaret for registreringer i felt og overvåking av stasjonære ulver, som familiegrupper, par og enkeltdyr.

Det er Stortinget som bestemmer hvor mye rovdyr som skal finnes i Norge, og hvordan rovdyrene skal administreres eller styres (forvaltes). Vanligvis foreslår Regjeringen en løsning som Stortinget tar stilling til, men de tre regjeringpartiene mener veldig forskjellig i rovdyrsaken, noe som har ført til at Regjeringen har bedt alle partiene på Stortinget om å diskutere seg fram til en avtale som alle partiene kan være enige om.

Diskusjonene har foregått hele våren, men har nå blitt avsluttet. Det viste seg at partiene ikke klarte å finne et annet kompromiss eller løsning enn det som ble avtalt i 2004. Derfor gjelder det fortsatt at det i Norge årlig skal fødes 3 kull med ulv, 39 kull med jerv, 65 kull med gauper og 15 kull med bjørn, noe som langt fra vil føre til at bestandene skal være levedyktig på lang sikt.

I forhandlingene sto Frp, Høyre og Senterpartiet sammen mot de andre stortingspartiene for å redusere rovdyrbestanden og få en mer lokal forvaltning. Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti la seg på linjen til Sosialistisk Venstreparti.

Ifølge det nå besluttede rovdyrsforliket vil bestandsmålene for jerv og gaupe være, som besluttet i rovviltforliket i 2004, på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig.

Forliket innebærer blant annet at det er satt en øvre grense på antall bjørn i Norge. Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag, og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr yngling.

Det skal med andre ord tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binne per yngling. Det gir et makstall på 212 bjørn. Dette på tross for at bjørnen har status som sterkt truet på den nasjonale rødlisten.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener den nye rovdyrpolitikken vil skape større trygghet for innbyggerne og husdyr som bor i rovdyrutsatte områder. "Nå er det duket for den største bjørnejakten som har skjedd i moderne tid", sier han til NTB.

Partiene besluttet å utsette spørsmålet om det langsiktige bestandsmålet for ulv til 2013. Årsaken til dette er at regjeringen skal bli enige med Sverige om en bestandsregulering og fordeling av grenseulv.

Forliket innebærer også en utvidet nødvergerett. Rovdyr kan nå avlives for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr. Dessuten blir det sterkere lokal styring. Et flertall i Stortinget ønsker at de lokale rovviltnemdene skal få større makt på bekostning av det rovdyrvennlige Direktoratet for Naturforvaltning.

Tapet av naturmangfold er et stort problem, internasjonalt og her til lands. Med dagens mål for ønskede antall rovdyr i Norge, er ulv og bjørn dømt til et evig liv på den norske rødlista over trua dyrearter.

Styreleder Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr (FVR), en landsomfattende organisasjon som arbeider for livskraftige bestander av rovdyr i Norge, kaller forliket for "historisk med vond smak."

"Stortingsforlik eller ei — dette er regjeringens ansvar og regjeringens fallitt. Stoltenberg-regjeringen reduserer med overlegg bestandsmålet for bjørn slik at det enda mindre enn før kan kalles en bestand", sier Flor til NTB. Flor hevder forliket er i strid med naturmangfoldloven, grunnlovens paragraf 110b og Bernkonvensjonen.

"Dette er fallitterklæring av regjeringen at man nå har bestemt seg for å bryte lover og konvensjoner og neglisjere det store folkeflertallet som ønsker levedyktige bestander av rovdyr i Norge", hevder Flor. "Verden har vel knapt sett maken til behandling av rødlistede arter fra et land som skryter for en hel verden av å være en miljønasjon", legger han til.

For Natur og Ungdom er det viktigste at vi stopper tapet av norsk artsmangfold. Derfor kan vi ikke godta at bestandsmålene for bjørn og ulv senkes. Natur og Ungdom mener at Norge har et stort ansvar for å ta vare på sine rovdyr, og hvis målet er bærekraftige bestander av ulv og bjørn, må det miljøfaglige veie tyngst når man skal avgjøre hvor mange dyr som skal skytes.

FOR MER INFO: Rovdyrforliket 2011

og HER: Fritt vilt?