ABC Nyheter

Jeg er en trener for 1. klassinger. Og vil kun se om jeg har en helt feil oppfatning av idrettsglede. Jeg trener disse små ungene masse, og ønsker at de lærer og vil se om dette er noe de ønsker videre.

Vi har vunnet kamper og tapt kamper. Men holdningene til trenere, eller voksne tilskuere på 1. klassinger. Hadde nylig en kamp vi tapte 16-2. I denne klassen så blir det ofte mange mål om det først er et bedre lag.

Men jeg ser en rar oppførsel, eller tankegang som ikke er normal for meg.

Det andre laget har fire veldig gode spillere, fire spillere som er det helt motsatte, lite trente, mindre, osv. I en kamp vi spilte, vant vi 10-5, og da i mesteparten av tiden satte jeg inn spillerne som trenger mest spilleforståelse, og øvelse. Og selvsagt gleden av å få en fremgang.

Men når et lag bytter ut spillere for de de ikke dominerer 100 %, lar de som ikke er like flinke til å spille, stå på siden, synes jeg konkurranseinstinktet er vel høyt oppe.

1. klassinger har ikke rangering, og de er i klubber for å lære å spille, bli bedre lagspillere, osv. Men jeg ser mye, og kanskje ikke riktig syn av meg, men de lærer kun at det er noen få spillere som må spille for å få det til, ikke at det er laget som må holde sammen, å hjelpe hverandre.

Vet ikke om det er stolthet, eller hva det kalles om man heier mere på et lag enn man gjør i 1. divisjon, eller lignende.

1. klassinger lærer mye hver dag, og om de skal lære at andre er tapere pga. de ikke er like mye inn i spillet ennå, vil det bli få spillere i fremtiden, og mange falle ifra.

Jeg ser ihvertfall en stor mulighet om vi var det andre laget i dag, 16-2 mot oss, ville jeg latt de som trenger å trene, spille mest, for det vil gi de lagtrening, samspill, osv. foreldre som er stolte av sine sønner/døtre, burde tenke seg om to ganger. Ikke rope over en liten bane om hvordan de skal kjøre over et lag. 1. klassinger er der pga. leken. Ny type hverdag, trening, og det å lære om hva lagspill går ut på.

Beste kommentaren jeg hørte en gang av en 1. klassing var: jeg er best, jeg er raskest, og laget er ingenting uten meg... For meg hørtes det veldig innøvd ut.

Og seriøst, i et nivå som 1. klassinger, er det viktigste at de vil bli med videre i de neste årene. Lære hverandre å spille, men det er altfor mange foreldre som klarer å ødelegge denne spillegleden.

Er dette helt galt tenkt av meg, å lære ungene sine at laget er viktigst å spille med, og hjelpe hverandre. Ikke psyke ned barn, som er der for spillegleden.

Har på følelsen at hver seriekamp vi spiller handler om en pokal av gull... Jeg har aldri vært så stolt i dag etter det store tapet, spillerne gjorde akkurat det ene de lærte på forrige kamp, sentre til hverandre... godt steg inn i fremtiden barn... Lykke til, alle sammen.