Statsgjelden 681 milliarder
Tekst:
Statsgjelden for 1. kvartal 2011 er publisert av SSB, og er på 681 milliarder.
Dette er opp 27 milliarder fra forrige kvartal og mer enn det dobbelte fra samme tid i 2008.
Budsjetterte renteutgifter for statsgjelden på statsbudsjettet 2011 er 22,6 milliarder, 2,35 prosent av totale utgifter.
Den norske stat har ca 3000 milliarder på bok og 153 milliarder i overskudd på statsbudsjettet 2011. Allikevel finansieres lån som forfaller ved å ta opp nye lån, en finansstrategi som også benyttes av Donald Duck.
Så hvorfor har den norske stat gjeld? Pengene lages av banker ved utlån, følgelig må noen ha gjeld for at det hele tatt skal være penger i sirkulasjon. Dersom husholdningene låner lite så låner staten mer slik at pengemengden øker og inflasjonsmålet nås.
Selv kontanter utstedes ved utlån. Sentralbanken trykker og låner dem til bankene. Et lån av kontanter fra sentralbanken tillater en bank å lage over ti ganger så mye i form av kontopenger. Dette fordi låntakerne for det meste bruker kontooverføring ved betaling og henter kontanter fra banken kun for betaling av mindre beløp.
Dette kalles “fraksjonsreservesystemet”, eller “multiplikatoreffekten” som økonomer kaller det. Dersom alle lån ble tilbakebetalt i dag, inklusive statsgjelden, ville det ikke finnes en krone igjen i sirkulasjon.
Hyperinflasjonen i Tyskland 1923
En vanlig misoppfatning om at det er staten som lager pengene kommer av historien om Tysklands hyperinflasjon i 1923, hvor mange har lært at staten trykket for mye penger og gjorde dem verdiløse. Det må presiseres at sentralbanken i Tyskland som styrte seddelpressen den gang var privateid, og den gigantiske gjelden (tilsvarende tre ganger all tomteverdi i landet) skulle betales i pund, dollar eller gull. Det påfølgende massive salget av tyske mark som var nødvendig for å skaffe til veie pund til renter og avdrag knuste verdien av marken.
Liknende historier finner vi i dag fra Zimbabwe, Argentina og andre land med enorm utenlandsgjeld, ofte dollarlån fra IMF eller Verdensbanken.
Nye feil i klimadebatten
Lesernes kommentarer
Erik Leirvik
28. mai 2011 - 19:55
Betaler staten avdrag med nye lån?
Ellers takk for en bra artikkel!
Andreas Kjelsaas
29. mai 2011 - 11:12
Statsobligasjoner
Med overskudd på statsbudsjettet trenger ikke staten låne. At de gjør det allikevel er for å regulere pengemengden, eller som sentralbanken skriver på nettstedet sitt; "styre likviditeten i markedet".
Dette vil i 2011 koste skattebetalerne 22,6 milliarder og er et tall det er verdt å følge med på, for i mange land som nå står på konkursens rand har renteutgiftene blitt en så stor del av statsbudsjettet at de kutter offentlige tjenester men øker skattene bare for å kunne betale renter til bankene.
Tom D Faye
29. mai 2011 - 12:03
Bank + Gangster = Bankstere
Dette er også kalt et FIAT emporium. Trengs det mer indikatorer på at sentralbanken(e) ikke er eid av staten(e)?
All gjeld inklusivt derivater i verden,
tilsvarer mer enn 10 ganger global brutto nasjonal produkt.
Så hvorfor tillates dette systemet eksistens?
Er vi fremdeles såpass "molbo" at det ikke gjennomskues?
La oss si du har 1,000,000 på konto med 4%, da får du 40,000 i året for absolutt ingen ytelse for samfunnet,
Hvis du derimot har 1,000,000 i gjeld, kan du sies å ha betalt de 40,000 til den rike + banken!
Og slik henger det grovt sett sammen.
Et system med innebygd klasseskille!
PS. Er det noen som husker saken om norges rikeste som krevde å motta bankenes interne rente på 9%?
Emil Olsen
11. oktober 2011 - 13:42
Vedrørende din artikkel
Fint at noen driver jobben med å opplyse folk om hvordan ting henger sammen. Men i denne artikkelen er det flere ting jeg stusser litt på. For det første skriver du at det offentlige låner mer penger for å kompensere for når husholdningene låner lite. Dette er jo ikke riktig. Når det offentlige låner penger skjer det gjennom utstedelse av statsobligasjoner eller statskasseveksler, noe som i praksis betyr at de selger offentlige statspapirer til offentligheten. Disse papirene blir kjøpt av private investorer, banker, m.m., noe som medfører at det blir mindre likviditet i markedet generelt. Dette er fordi at pengene som staten mottar fra obligasjonene/statskassevekslene havner på konto i Norges Bank, og holdes utenfor systemet. I motsatt tilfelle kan staten kjøpe tilbake statsobligasjoner for pengene de har stående i Norges Bank, og dermed tilføre systemet likviditet.
For det andre lurer jeg på om du kan utdype det du skriver om at hvis all gjeld i Norge nedbetales, så vil det ikke være noe penger igjen i sirkulasjon. Norge er jo i netto fordringsposisjon ifht utlandet. De har over 3000 milliarder på bok minus gjelden på ca 600 milliarder. I tillegg er de norske bankene i netto fordringsposisjon ifht Norges Bank. Med andre ord er bankene selvfinansierende, og derfor har de innestående penger i Norges Bank på foliokonto, der de mottar den berømte styringsrenta (foliorenta) som premie. Hvis husholdningene betaler tilbake all gjeld til bankene, vil bankene sitte med en haug med overskuddkapital som de kan investere andre steder. Ergo ville de også fått en overskuddslikviditet. Hvis bankene nedbetalte all gjeld til hverandre, ville de fortsatt ha overskudd, da de er selvfinansierende. Så hva er egentlig logikken bak det du skriver om tilbakebetaling av gjeld og at dette vil medføre stopp i sirkulasjonen?
Emil Olsen
11. oktober 2011 - 14:54
fortsettelse....