ABC Nyheter

”Tenk deg at du selv er en celle som holder på å vokse sammen med en masse andre levende celler i en stor organisme. Vi kan da for eksempel sammenligne dette menneskesamfunnet med en kylling. Dere har alle sammen sett hvordan en kylling kommer til verden. Det begynner med en bitte bitte liten kime som ligger inne en substans som vi kaller eggehvite og eggeplomme. Det skulle være helt umulig for en høne å ruge ut denne bløte substansen, denne usammenhengende massen å få den til et ordnet cellesamfunn med fjør og ben og ryggrad og det hele. Hvis ikke der hadde vært et bremseapparat. Hvis det ikke hadde vært en tvangsorganisasjon for å kalle det, som vi kaller et eggeskall. Eggeskallet er altså livsviktig nødvendig for kyllingen. Men har vi innrømmet det så plikter vi å ta konsekvensen og si, der kommer en tid der det er like livsviktig for kyllingen at det eggeskallet går i filler. Eller så dør den innenfor skallet.

Det er det jeg vil ha frem at i all skapende utvikling er det ikke bare bevegelse, men også motbevegelse. Og vi har ikke hatt stat og statsmenn og organisasjonsliv og kirkeliv og alt dette for ingenting, for vår fornøyelses skyld, for tidsfordriv i et par tusen år. Denne verdens fyrste kommer sa mesteren og han måtte komme. Vi måtte gjennom denne tvangsforanstaltningen, men hvor ofte vil jeg ikke samle dere som hønen samler kyllingen under vingen.

Det finnes et liv, en livsform hinsides eggeskallet, hinsides staten og kirken, hinsides tvangsformene, hinsides organisasjonen og pengepolitikken og skatteseddelen. Det kan godt hende at kyllingen, når det nærmer seg det øyeblikk da den skal ut av skallet så kan det godt hende at den tror at den skal dø. Hvis det er en liten teolog i kyllingen så tror den naturligvis at den først må dø for å komme inn i en høyere livsform. Men det er ikke hinsides livet han skal, det er ikke nødvendig å gå over kirkegården for å komme inn i Guds rike, men det er nødvendig at den gamle Adam og Eva dør. Det er nødvendig at den trange og lumre tilværelsen innenfor skallet blir avløst av en høy og blå himmel med ren luft. Og så kan det jo hende at den piper i sin nød og så tenker hønemor at nå begynner den å bli moden, nå nærmer fødselsøyeblikket seg.

Lær en lignelse av fikentreet sa mesteren når du ser det begynner å grønnes og saften kommer opp i bladene. Lær en lignelse av eggeskallet og høna og kyllingen når du hører at det piper nå hører du at nå er det fødselsveer, nå skal du være jordmor og hjelpe til. Og kyllingen han titter ut, jo.. han vil gjerne ha litt mere plass, han syntes nok det var godt med litt mere rom, det var forferdelig trangt der inne, men ikke så mye da og ikke så vanvittig blå himmel da. Og så kryper han inn under vingene på hønemor og gjemmer seg en stund. Han føler seg liksom ikke moden til å ta dette nye riket i besittelse. Sånn er skapelsen og i den skapelsen lever vi.”

For mer om Brochmann: http://samfunnsliv.no/broch.htm