ABCNYHETER

Klosterlivet i senmiddelalderen var nok preget av monotone dager og et totalt fravær av action, hvor enhver forandring fra rutinene trolig ble en kjærkommen venn.

Det kan i hvert fall forklare den merkelige bite-epidemien som plutselig oppstod i tyske klostre på fjortenhundretallet.

Klosterlivet i dag er helt forskjellig fra middelalderens klosterliv. Her en nonne som surfer på nett.

De forbausede nonnene hun satte tenna i, bet straks tilbake igjen. Og dermed var det gjort. Krig nærer krig. Vips var alle klosterets nonner i full gang med å bite hverandre.

Bet i fra seg
Nyheten om denne merkelige manien spredde seg raskt til andre klostre, spesielt i områdene rundt Sachsen og Brandenburg øst i Tyskland.

Det å bite hverandre virket tydeligvis som en fornuftig og gjennomtenkt ting å gjøre, for når de andre nonnene hørte om denne merkelige skikken, begynte de å gjøre akkurat det samme. De førte tradisjonen videre, satte tennene i hverandre og bet i fra seg. Bokstavelig talt.

Muligens var klosterlivet i middelalderen sterkt preget av gruppepress og underlige valg, men det blir bare rene spekulasjoner fra journalistens side. Det synes i hvert fall klart at noen burde ha sagt i fra at slik biting var en fullstendig meningsløs og uakspetabel oppførsel.

Men neida. Den snodige bitemanien spredde seg bare videre over landegrensene. Tilslutt nådde den klostre i Nederland og tilogmed så langt vekk som over Alpene og til Roma.

En stund senere begynte en fransk nonne å mjaue som en katt. Mjauingen spredde seg også til nonner i andre klostre, og biting ble plutselig sååååå ut.

Men dette er en helt annen historie ...

Kilder: The Best, Worst & Most Unusual, Csicop.org, Norfolk Public Library Archives.