Hvorfor bjørnen har så kort stump

Kom nå her og se og hør, alle kvinner og klær, så skal du få høre fortellinga om den gang bjørnen fikk så kort stump.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Sverre Bjørstad Graff

Mandag 07.02.2005, kl. 21:16

Det hendte i de dager da keiser Augustus skulle skrive hele verden inn i Mandal at det kom en rev luskende med en stor bøtte fisk i munnen. Så traff den på en bjørn som også var ute og gikk i samme ærend.

- Kjære herr rev, hvordan har det seg at du har fått så mye fisk, og i tillegg fått en haletipp så hvit, spurte bjørnen.

- Jo, det skal jeg fortelle deg, Bamse brakar, sa reven. Det er nemlig lett som en smett. Det er bare å lage et hull i isen, og så putte halen nedi.

- Hmm, sa bjørnen. Det vil jeg også prøve. Både fordi jeg er innmari sulten og vil ha fisk, så klart, men også fordi jeg vil ha en hvit tipp ytterst på haletuppen min.

Og som sagt så gjort. Straks etter la reven og bjørnen i vei med rompa så lang. For dette var i de dager da både rev og bjørn hadde lang hale. Ja, slik var det. Tipp tuppe tupp. Tam ti tam tam.

Da bjørn og rev hadde rasket over isen, gjorde bjørnen som reven hadde fortalt. Han lagde et hull som han stakk den lange bjørnerompa nedi.

- Men hva nå, lurte bjørnen.

- Jo, nå skal du bare sette deg og vente, svarte reven. - Og når du kjenner at det begynner å stikke og svi, skal du ikke bekymre deg. Det betyr bare at fisken har begynt å bite. Og at haletippen holder på å bli hvit, så klart. La oss ikke glemme den heller.

- Nei, den må vi hugse på, sa bjørnen. Og så begynte han å vente. Han ventet og ventet. Og det varte og det rakk. Og da det endelig lakket og led mot kveld, og sola rant borti bislaget, kunne bjørnen kjenne at det sved og stakk noe skikkelig i halen.

- Au au halen min, sa bjørnen. - Nå biter det noe fryktelig i her.

- Ja, svarte reven, da er det bare å rykke halen opp så raskt du kan. Og så kan vi spise fisken du har fått etterpå. Med mandelkjernesaus, småpoteter og brødsmuler til. Nammeli nam. Og etterpå kan vi kanskje dra til Panama.

- Kan vi ha blåbærpai til dessert, lurte bjørnen.
- Ja, det er klart vi kan, svarte reven.
- Med fløte på?
- Neeei, helst ikke med fløte, svarte reven og sukket med taterfjeset sitt.
- Nei, da så. Svarte bjørnen. Han lot det være med den saken, og var ikke den som rettet baker for smed. Hau hau hau.

Dermed rykket bjørnen opp halen sin, og et voldsomt skrik bredde seg ut over dalen, slik at både stallgutt og dreng hoppet i høyet. Og noen kråker tok av fra en busk.

For halen til bjørnen satt fast i isen, må vite. Og slik har det seg at bjørnen har så kort stump.

Snipp snapp snute, så var halen borte.

Les også:

Tre nøtter til Askepott

Pannekaka som ikke ville bli spist
Prinsesse Gullhår og bjørnene
Goddag mann økseskaft
Mannen som skulle passe huset
Geitekillingen som kunne telle til tolv

Geir Karlsen

10. september 2006 - 13:40

Livsforlengelse

Hvis en god latter forlenger livet så kommer Neste Klikks lesere til å bli oldinger hele gjengen!

Kristian

10. september 2006 - 2:01

.

Det er ikke lov å drikke seg drita på jobb i Norge, Sverre! Tror jeg..
foresten, ha en smuule humor og skjønn at dette er Sverre's måte å få dagene til å gå fortere på? Snakk om hardt arbeid.. hihi

Fredrik Stene

9. september 2006 - 22:50

STOR fan

ikke den beste gjengivelsen du har hatt, denne her, men men.....

Eva ...

9. september 2006 - 22:48

nåmå vi skrive til stein

å spørre om han har en annen forklaring =)

Tone ..

9. september 2006 - 20:48

ja! :D

Susanne Tornholm

9. september 2006 - 15:20

...

Ha litt sans for humor, da folkens... LITT.................

Christina Myhr

9. september 2006 - 15:19

MEEER!!

Jeg digger eventyrene dine Sverre :-D
Vil ha mer!

Christina Myhr

9. september 2006 - 15:19

MEEER!!

Jeg digger eventyrene dine Sverre :-D
Vil ha mer!

Jørund Madsø

9. september 2006 - 14:40

taterfjes?

bladfyken nytta vel ikkje ordet taterfjes? eg trur eg skal lese det eingong til, og så skal denne 190 cm høge tateren ta med taterkniven og dra til oslo.....forbanna buro!